Den pro-sionistiske vendingen

Abstract

Det er allment akseptert i forskningen at støtte til Israel på den europeiske venstresiden i den tidlige etterkrigstiden var et resultat av bevisstheten om nazistenes folkemord mot jøder. Men hva betyr det? Denne artikkelen hevder at det, i motsetning til en fremstilling som har blitt autoritativ blant norske historikere, ikke var slik at norske sosialdemokraters pro-sionisme skyldtes at man på grunn av folkemordet konsekvent satte «hensynet til jødene» først. Kunnskap om folkemordet var utbredt blant sosialdemokrater allerede fra 1942. Artikkelen viser at dette ikke førte til noen prioritering av jødiske interesser, verken under okkupasjonen eller høsten 1945, og at denne kunnskapen heller ikke i denne perioden ga opphav til andre ideer som kan karakteriseres som forløpere for den senere pro-sionismen. Snarere forklarer artikkelen norske sosialdemokraters pro-sionistiske vending med referanse til ideer om sivilisasjonen, og dens skjørhet, som var utbredte i arbeiderbevegelsen. Sivilisasjonens skjørhet var etablert som tema langt tidligere, men frem til frigjøringen ble trusselen mot sivilisasjonen ansett for å komme utelukkende fra nazismen. Antisemittismens fortsettelse i det frigjorte Europa skapte imidlertid, fra tidlig i 1946, en oppfatning av at det etter nazismens fall eksisterte en indre trussel mot sivilisasjonen. Det var denne ideen som lå til grunn for den pro-sionistiske erklaeringen fra Arbeiderbladets utenriksredaktør i januar 1947: For å sikre sivilisasjonens overlevelse hadde europeere en plikt til å støtte jødene i deres bestrebelser for å overleve ved å danne en jødisk stat.

Thinking with the Jewish State: The Norwegian Labour Movement, Israel and ‘Civilisation’, 1949–1951

“…In one sense, then, the turn toward idealising Israel practically explains itself: given the widespread anxiety about the viability of civilisation that existed in Norway and elsewhere during the post-war era, 63 a message about how Israel proved the viability of civilisation was bound to have considerable appeal. For, despite worries over its viability, 'civilisation' remained central to how numerous Europeans made sense of their world.…”

“…85 Anxiety about the future of civilisation was a major factor behind the pro-Zionist turn from 1947. 86 From 1949, thinking with the Jewish state became a powerful way of reaffirming civilisation's viability.…”

“…This pro-Zionism, then, was grounded in European obligation rather than in idealisation of Jews and the state they were creating in Palestine. 13 Idealisation was also absent from the coverage of the first Arab-Israeli war in 1948-9. 14 The present article examines how and why mere pro-Zionism gave way to idealisation of Israel.…”