Persontilpasset kreftmedisin basert pÄ svulstens mutasjonsprofil er pÄ vei inn i den kliniske hverdagen. Ny DNA-sekvenseringsteknologi kan brukes til Ä teste kreftprÞver for mutasjoner i ethvert gen av klinisk betydning, og pÄ litt lengre sikt gir dette muligheter for individualisering av behandling vi tidligere knapt har kunnet drÞmme om. Det er grunn til Ä tro at kreftbehandlingen vil se helt annerledes ut om fÄ Är. Utvikling av en rekke nye legemidler rettet mot spesifikke molekylaere signalveier, og pÄvisning av mutasjoner i disse med genomsekvensering, gir nye muligheter. Men dette er komplisert, siden behandlingseffekten ofte pÄvirkes av defekter i mange gener og cellulaere signalveier.
Molekylaerbiologiens rolle i kreftforskningenEt av de viktigste resultatene av det humane genomprosjektet var utviklingen av nye DNA-sekvenseringsteknologier (1). De lave sekvenseringskostnadene gir nÄ helt nye anvendelsesomrÄder. NÄ kan vi raskt finne hvilke DNA-endringer som forekommer i den enkelte kreftsvulst. Disse mutasjonene er av flere typer, fra enkeltbaseforandringer til delesjoner, insersjoner eller oppkopiering av stÞrre segmenter, eller fusjoner mellom to gener fra forskjellige kromosomomrÄder (2). Utfordringene ligger ikke lenger bare i Ä identifisere avvikene, men Ä skille ut dem som driver sykdomsprosessen fra de tilfeldige avvik, eller «stÞy». Ved Ä kombinere innsikt i de underliggende molekylaere prosesser, ikke bare innenfor en og samme kreftsykdom, men pÄ tvers av sykdommer, oppstÄr nye muligheter for bedre tilpasset behandling av kreftpasienten. Spesielt viktig er det Ä ha tilgang til biobanker der man i tillegg til svulstvev har informasjon om hvorledes den enkelte svulst responderte pÄ definerte behandlingsregimer, om svulsten ga metastaser, samt hvorvidt pasienten ble kurert. Ved Ä sammenholde biologiske funn med kliniske utfall kan vi pÄ denne mÄten identifisere hvilke fellesnevnere som ga for eksempel resistens mot cytostatika.
Persontilpasset kreftbehandling
Eksisterende mÄlrettede legemidlerDet fÞrste genetiske avviket i kreft ble beskrevet i 1960 og var en kromosomforandring i kronisk myelogen leukemi (KML) (3). Det ble senere vist at dette var resultatet av en translokasjon mellom kromosomene 9 og 22, t(9; 22)(q34; q11) som fusjonerte genene BCR og ABL1 (4). Flere tiÄr senere ble molekylaer mÄlrettet terapi introdusert i kreftbehandling. Pasienter med kronisk myelogen leukemi med den spesielle kromosomforandringen, t(9; 22), responderer pÄ imatinib (5), som virker spesifikt mot kinaseaktiviteten til fusjonsproteinet.Det er siden vist at dette legemidlet ogsÄ virker pÄ andre typer kreft der denne eller beslektede kinaser er mutert (6), og vi har ogsÄ flere gode eksempler pÄ mutasjoner som er avgjÞrende for respons pÄ spesielle typer kreftmedisiner. Lungekreftpasienter med mutert reseptor for epidermal vekstfaktor (EGFR) i kreftcellene responderer pÄ medikamentet gefitinib, og de med det nyoppdagede ALK-fusjonsgenet ser ut til Ä respondere pÄ ALK-hemmere (7). Melanompasienter med enkeltbasemutasj...