2014
DOI: 10.1080/00313831.2013.840677
|View full text |Cite
|
Sign up to set email alerts
|

Education and the Demand for Emancipation

Help me understand this report

Search citation statements

Order By: Relevance

Paper Sections

Select...
2
1
1

Citation Types

0
6
0
4

Year Published

2018
2018
2024
2024

Publication Types

Select...
5

Relationship

1
4

Authors

Journals

citations
Cited by 7 publications
(10 citation statements)
references
References 37 publications
0
6
0
4
Order By: Relevance
“…Flere har stilt spørsmål ved hvilke former for endring denne elevsentreringen åpner for. Ved å vektlegge enkeltelevens handlinger og erfaringer på bekostning av kritisk refleksjon rundt de samfunnsmessige betingelsene elevene skal handle innenfor, hevdes det at den elevsentrerte undervisningen står i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape reelle endringer (Skarpenes, 2005(Skarpenes, , 2014. På baerekraftfeltet har imidlertid kritikken av den elevsentrerte undervisningen latt vente på seg, der stadig flere tar til orde for at det akutte behovet for endring krever undervisningsformer som setter elevenes handling i sentrum.…”
Section: Innledningunclassified
See 1 more Smart Citation
“…Flere har stilt spørsmål ved hvilke former for endring denne elevsentreringen åpner for. Ved å vektlegge enkeltelevens handlinger og erfaringer på bekostning av kritisk refleksjon rundt de samfunnsmessige betingelsene elevene skal handle innenfor, hevdes det at den elevsentrerte undervisningen står i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape reelle endringer (Skarpenes, 2005(Skarpenes, , 2014. På baerekraftfeltet har imidlertid kritikken av den elevsentrerte undervisningen latt vente på seg, der stadig flere tar til orde for at det akutte behovet for endring krever undervisningsformer som setter elevenes handling i sentrum.…”
Section: Innledningunclassified
“…En rekke utdanningssosiologer har på lignende vis pekt på hvordan den progressive pedagogikkens individorientering passet som hånd i hanske med fremveksten av nyliberalismen og tendensen til å avpolitisere sosiale spørsmål (Foros, 2016;Riese et al, 2020;Skarpenes, 2005Skarpenes, , 2014. Foros (2016) benytter seg av Baumans begreper om fast og flytende modernitet til å beskrive forholdet mellom det Boltanski og Chiapello (2005) omtaler som «sosialkritikken» og «kunstnerkritikken» som vokste frem på 60-tallet, og den ulike innvirkningen disse kritiske bevegelsene har hatt på skole og utdanning.…”
Section: Den Progressive Nyliberale Pedagogikkenunclassified
“…In the educational policies of social democracies, principles of equality and social inclusion are important elements in the model of the unified school. For instance, in the Norwegian school, the inspiration can be traced to Karl Marx (1970) and his critique of the Gotha Programme, and the famous quote: ‘from each according to his ability, to each according to his needs!’ In the social democratic school project, this translated into equality in results (Skarpenes, 2014). When pupils are leaving school, the differences in school results, career plans and opportunities should not be influenced by – or should be influenced as little as possible by – social class, sex, religion, culture and ethnicity.…”
Section: Introductionmentioning
confidence: 99%
“…But since the late 1960s, education has been regarded as a product of underlying power structures (a critical approach) and considered to be a mechanism for the reproduction of social inequality (Karabel and Halsey, 1977;Sakslind, 2002;Shain and Ozga, 2001;Skarpenes, 2014). 1 New insights influenced educational reforms in the 1970s (Skarpenes, 2014). In the educational policies of social democracies, principles of equality and social inclusion are important elements in the model of the unified school.…”
Section: Introductionmentioning
confidence: 99%
“…Ovšem i u nás se již od počátku tato reforma setkávala s kritikou různého druhu, od konkrétních pedagogických problémů [Strouhal, Štech 2016;Štech 2013] po technické problémy spojené s implementací. Zatímco v zahraničí jsou nové nároky a jejich legitimizování živě sociologicky zkoumány [Anagnostopoulos, Lingard, Sellar 2016;Anderson, Donchik 2016;Skarpenes 2014;Tveit, Lundahl 2017], u nás sociologický pohled na to, jak vlastně vznikají různé vzdělávací normativy, které se prosazují do reformy kurikula, spíše chybí.…”
unclassified