En nordområdepolitikk om alt – eller ingenting?

Abstract

I denne studien ser vi nærmere på hva som har skjedd med det som en gang var et utenriks- og sikkerhetspolitisk fokus, rettet mot våre umiddelbare nærområder i nord. Vi spør: I hvilken grad er dagens nordområdepolitikk egnet til å ivareta aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer i våre nordlige nærområder? Svaret denne gjennomgangen gir, er nedslående. Over flere år er norsk nordområdepolitikk blitt så utvannet og strukket at den i dag omhandler nær sagt alt. Dagens nordområdepolitikk er ispedd vel så mye regional- og næringspolitikk som utenriks- og sikkerhetspolitikk. Satsingen er i beste fall redusert til en slags samordningspolitikk, men uten entydige mål. Konfrontert med en rekke tunge sikkerhetspolitiske utfordringer i nord kan norske myndigheter fort oppleve at en altomfattende strategi bare blir en distraksjon. For en nordområdemelding om alt er gjerne også en nordområdemelding om ingenting.
 Abstract in EnglishA Norwegian High North Policy about Everything – or Nothing?This study examines what happened to Norway’s nordområdepolitikk, or High North policy, erstwhile a targeted effort to address foreign and security policy challenges in Norway’s immediate neighboring northern areas. It finds that the current High North policy, after rounds of extensive revision, has become less suited to cope with Norway’s pressing security challenges in the said areas. Over the years, the Norwegian High North policy has become so diluted and all-including that it encompasses virtually anything and everything with a northern dimension, including regional development and industrial policies, to the neglect of foreign and security policy considerations. The High North initiatives have, at best, gradually transformed into a broad policy coordination effort, but without clear or prioritized policy objectives. Faced with a number of weighty security challenges in its immediate neighboring northern areas, Norway is currently guided by a policy that has metamorphosed into a distraction. A High North white paper about everything resembles a white paper about nothing.

Twig selection on mountain birch Betula pubescens by winter‐feeding willow grouse Lagopus lagopus in a subarctic forest

“…This study shows that the wood of the consumed birch twigs had passed for a large part undigested through the gut system while the bark had been digested. The same is noted by Steen (1989) and Pedersen and Karlsen (2007).…”

“…They dig into the snow for cover (Höglund 1981, Steen 1989, Moss 1997, Pedersen and Karlsen 2007) but usually not for food, although they can take dwarf shrubs and berries if the snow cover is low (Brittas 1988, Pedersen and Karlsen 2007). They may sit in trees in winter to roost or eat catkins (Myrberget 1979, Pulliainen and Iivanainen 1981), but most often they avoid sitting high up (Brittas 1988), possibly because this exposes them to predation (Pedersen and Karlsen 2007). Their feathered feet may explain observations that they appear clumsy when sitting in trees (Höglund 1981).…”

“…Willow grouse have the largest beak of the Lagopus species (Weeden 1969) and can clip birch twigs up to 4–5 mm thick. Up to 1 cm bits are cut from the twigs (Steen 1989, Pedersen and Karlsen 2007), stored in the crop and debarked in the gizzard (Höglund 1981) before being further digested. As digesta leaves the small intestine, the liquid fraction enters two long caeca where microbial breakdown takes place (Johnsgard 1983, Gudmundsson 2015).…”

“…Pure cellulose can be digested by microbial communities in the grouse intestines, but lignin binds to structural cellulose and makes it less digestible (Chesson 1983) and lignin itself is indigestible (Steen 1989). They continue to process food while asleep at night (Moss 1997) and many characteristic, slightly curved faecal droppings are left in the overnight snow digs when the grouse leaves in the morning (Steen 1989, Pedersen and Karlsen 2007). Höglund (1981) did a meticulous analysis of the contents of such droppings collected in a birch forest area in Sweden.…”

Ine Eriksen Søreide: nordområdene, USA og balansekunst

“…Norsk nordområdepolitikk -som en spesifikk portefølje under Utenriksdepartementet -dreide seg etter hvert mer mot «myke» sikkerhetsspørsmål og regional utvikling. Andre engasjerte departementer som Kommunal-og moderniseringsdepartementet og Naerings-og fiskeridepartementet fikk en større rolle i politikkutviklingen enn i de første årene av nordområdesatsingen (Pedersen & Skagestad, 2020). Enda mer eksplisitt uttalt enn i tidligere iterasjoner fokuserer meldingen på hvordan verdiskaping og regional vekst i nord er et mål i seg selv, som igjen vil støtte ikke bare den lokale og nasjonale økonomien, men også de utenriks-og sikkerhetspolitiske målene til Norge (Meld.…”