Erfaringer med institusjonell etnografi

Abstract

I februar 2022 kom det ut et temanummer om institusjonell etnografi i Norsk sosiologisk tidsskrift, som vi redigerte. I vår call for abstracts til temanummeret etterlyste vi «[…] empiriske og teoretiske bidrag som bruker, problematiserer, kritiserer og reflekterer over nytten av å bruke institusjonell etnografi i Norden» (Magnussen & Nilsen, 2022). 1 Vi fikk inn mange gode sammendrag, men til temanummeret kunne vi bare gå videre med noen få av dem. Vi satt dermed igjen med mange ideer til interessante og viktige akademiske tekster som kunne bli kapitler i en bok. Flere av forfatterne av sammendragene kjente vi til fra det nordiske nettverket for institusjonell etnografi, som vi sammen ledet fra 2017 til 2020. Vi visste at mange hadde verdifulle erfaringer med å bruke institusjonell etnografi, erfaringer vi ville ha stor nytte av å dele med hverandre -og med andre. Slik ble ideen til denne antologien født. Underveis i arbeidet har vi fått med oss noen flere enn dem som innledningsvis sendte inn sammendrag. Vi forfattere har møttes til to seminarer; ett digitalt da covid-19-pandemien gjorde det vanskelig å møtes fysisk, og ett fysisk da slike møter ble mulig. Sammen har vi laert og blitt klokere. Det er derfor en stor glede at denne boken har gått fra idé til realitet, og vi håper mange vil ha nytte av å lese den.Vi vil takke alle som har skrevet kapitler, deltakerne i det nevnte nettverket, kollegaer og andre -og spesielt Karin Widerberg og Rebecca Lundsom vi stadig diskuterer institusjonell etnografi med. Vi vil også takke anonyme fagfeller for verdifulle innspill.