SAMMENDRAGDen psykiatriske epidemiologis historie kan deles inn i tre faser. Den første fasen hadde sitt utspring i tysk psykiatri før første verdenskrig, var genetisk influert og bygget på alvorlig syke hospitaliserte pasienter fra de store asylene. Etter siste verdenskrig ble den psykiatriske epidemiologien, saerlig i USA, sterkt påvirket av sosiologisk og antropologisk tenkning der sosial klasse og sosial desintegrering var viktige uavhengige variabler. Man er interessert i både alvorlig og lettere psykopatologi i den alminnelige befolkning. Siste fase inntrer etter 1970-80 og preges av opptatthet av psykiatrisk diagnostikk, standardiserte intervjuskjema og mer sofistikert statistikk. De større nyere studiene fra USA og Europa viser at psykiske lidelser er svaert utbredt i befolkningen. Om lag 20 prosent av barn, voksne og eldre har såpass store psykiske problemer at det kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose, og 50 prosent av befolkningen vil i løpet av livet utvikle en psykisk lidelse. Angstforstyrrelser og depresjon forekommer langt hyppigere hos kvinner enn hos menn, mens alkohol-og stoffmisbruk og antisosial atferd er hyppigst hos menn. Det har skjedd en klar økning av suicid, alkohol og stoffmisbruk gjennom de siste tiåra. Inntrykket er også at alminnelige depresjoner, antisosial atferd og spiseforstyrrelser i form av bulimi har økt. Dette er saerlig bekymringsfullt siden økningen har funnet sted hos den yngre garde.
ENGLISH SUMMARYThe first phase of psychiatric epidemiology originated in German psychiatry before the first world war and was genetically informed and based upon severe hospitalized cases. After the second world war, psychiatric epidemiology was strongly influenced by sociological and social-anthropological thinking, especially in the United States. The studies were in general based upon samples from the general population, and one focused attention not only on psychoses but also on neurotic and sociopathic behaviour. During the 1970-80s psychiatric epidemiology entered a new phase. Standardized interview schemes and specific psychiatric diagnoses became important and sophisticated statistical analyses. Large-scale studies both from Europe and North America show that approximately 20 per cent of the population, children, adult and elderly, suffer from at least one mental disorder. More than 50 per cent of the population will develop a mental disorder in the course of their lifetime. One has witnessed an increase of suicide, alcohol-and substance abuse during the last decades. The clinical impression is also that common depressions, antisocial behaviour, and eating disorder, in particular bulimia, have been on the increase. The situation is worrisome since it is the young generation that is at risk.Den psykiatriske epidemiologien omfatter studiet av utbredelsen av psykiske lidelser i befolkningen og risikofaktorer assosiert med begynnelse og forløp. Den psykiatriske epidemiologi er således et viktig vitenskapelig grunnlag for psykiatrien. Epidemiologien er selvsagt også interessert i tids...