ENGLISH SUMMARYSkomsvoll JF, Rødevand E. The epidemiology of gout. Nor J Epidemiol 2008; 18 (1): 23-29.Gout is more prevalent in men than in women. However, there is a reduction in the difference in prevalence between men and women after menopause. The incidence is low in young age, but increases with increasing age, particularly after the age of 50. The risk of gout attack is to some extent dependent on the level of the serum concentration of urate. In the last decades the prevalence of gout has increased substantially, probably due to increase in the proportion of people with overweigth, disease promoting lifestyle changes, metabolic syndrome, diabetes and cardiovascular disease (CVD). Hypeuricemia inducing drugs may also play a role. Drugs may play an important role in the treatment of the acute gout attacks. However, changes in lifestyle and diet are important prophylactic efforts. High levels of serum urate may be a risk factor for the development of CVD, but at the moment it is not explored whether the serum urate level is a marker or an independent contributor to the morbidity and mortality of CVD.
HISTORIENUrinsyregikt har vaert kjent fra antikken og er beskrevet av Hippocrates. Sykdommen ble tidligere betraktet som en sykdom blant rike middelaldrende menn, ofte historisk kjente personer som konger, kunstnere, statsog vitenskapsmenn. Mennesket er det eneste pattedyret hvor urinsyregikt utvikler seg spontant, fordi det mangler enzymet uricase som konverterer urinsyre til allantoin. De fleste dyr har derfor et lavt urinsyrenivå, mens mennesket har et høyere nivå på ca. 386-416 mikromol/L. Dette fører til at serumurinsyrenivået, som er endeproduktet i purinmetabolismen raskere når sin fysiologiske grense for løselighet. Overskrides denne grensen, dannes det uratkrystaller. Krystalliseringen finner hyppigst sted i ledd, sener og bursae, men kan forekomme i de fleste vev og organer. Urinsyregikt affiserer minst 1% av populasjonen i vestlige land. Hyppigheten antas å vaere økende og er trolig den vanligste årsaken til inflammatorisk leddsykdom hos menn eldre enn 40 år (1).