Et ressursperspektiv på uenighet: Analyse av kjerneelementet Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder

Abstract

I denne artikkelen analyserer vi kjerneelementet «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder» for bedre å forstå hva som ligger i formuleringene det inneholder og hvilke nye utfordringer det stiller lærere overfor. Dataene som undersøkes, er muntlige utvekslinger om teksten i kjerneelementet mellom deltagere i et praksisfellesskap av KRLE-/RE-lærer­utdannere, så vel som teksten i kjerneelementet og teksten i den utgående læreplanen. For å identifisere hva som er nytt, sammenlignes teksten i kjerneelementet med teksten i utgående læreplan. De muntlige utvekslingene analyseres for å forstå hvordan de som utdanner KRLE-lærere (som skal bruke læreplanen) tolker formuleringene i dette kjerne­elementet. Vårt hoved­funn er at kjerneelementet introduserer et ressursperspektiv på uenighet. Vi diskuterer hvordan kjerneelementet beskriver kompleksitet, mangfold og uenighet, og hvordan kjerneelementet forventer at elever skal bruke kompleksitet, mangfold og uenighet som en ressurs i deres egen utvikling av kunnskap og forståelse i faget. Nøkkelord: Læreplananalyse, kjerneelement, utforsking, varierte metoder, epistemologisk bevissthet, ressursperspektiv på uenighet

Hvordan skal vi forstå, og hva gjør vi med kjerneelementene i KRLE og Religion og etikk?

“…Disse ulike metodene trenger å «didaktiseres» (Jørgensen, 2018, s. 91;Skeie, 2022b) slik at de tilpasses de ulike alderstrinnene de anvendes på. Eksempler på slik didaktisering kan vaere RE-searchers, en visualisering av fire ulike måter å tilnaerme seg innhenting av informasjon om religioner og livssyn på (Freathy et al, 2015;Andreassen & Jørgensen, 2022), og RE-spectare, en visualisering av ulike posisjoner lesere kan innta i møte med tekster i religions-og livssynsfaget (Unstad & Fjørtoft, 2021b). Med tanke på dette kjerneelementet vil det vaere viktig at de metodene som anvendes, har en refleksiv side, slik at de kan hjelpe elevene å gjøre en «analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt» (Utdanningsdirektoratet, 2020), i tillegg til at de har forankring i vitenskapsfaglige disipliner.…”