Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?

Gjerberg, Elisabeth; Lillemoen, Lillian; Dreyer, Anne; Pedersen, Reidar; Før­de, Rei­dun

doi:10.5324/eip.v8i2.1855

Cited by 16 publications

(33 citation statements)

References 37 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Satsningen i kommunene har for det meste vaert opplaeringstilbud i etikk for ansatte, skolering av ressurspersoner for kommunens etikkarbeid samt etablering av etikkrefleksjonsgrupper i pleie-og omsorgssektoren. Graden av forankring, systematikk og baerekraft i dette arbeidet har variert blant prosjektets deltakende kommuner (Gjerberg et al 2014;Rapp Nilsen et al 2015).…”

Section: Abstract: Clinical Ethics Committees Municipal Health and Cunclassified

“…Etablering av etikkrefleksjonsgrupper er det etikktiltaket som flest kommuner har valgt å satse på i det nasjonale etikkprosjektet (Boge 2010;Gjerberg et al 2014). Dette er et tiltak som i stor grad vurderes å ha en positiv betydning for helsepersonell og for tjenesten de utøver (Gjerberg et al 2014;Söderhamn et al 2015;Lillemoen & Pedersen 2015).…”

Section: Betydningsfull Men Skjør Virksomhet Betydningsfull Virksomhetunclassified

“…Dette er et tiltak som i stor grad vurderes å ha en positiv betydning for helsepersonell og for tjenesten de utøver (Gjerberg et al 2014;Söderhamn et al 2015;Lillemoen & Pedersen 2015). Dette synes å vaere et godt tiltak som både hjelper helsepersonellet til ny forståelse, handlingsalternativer og styrker deres evne til samarbeid (Lillemoen & Pedersen 2015).…”

Section: Betydningsfull Men Skjør Virksomhet Betydningsfull Virksomhetunclassified

“…Dette er imidlertid ikke enestående for etikkomiteene, og selv om etikkrefleksjonsgrupper kanskje har en sterkere forankring, opplever også etikkveiledere for disse gruppene seg som «ildsjeler». Etikkarbeidet synes å vaere avhengig av ildsjeler, enten det skjer i refleksjonsgrupper eller i komiteer, og behovet for støtte og oppfølging synes framtredende (Gjerberg et al 2014;Tønnessen et al 2016).…”

Section: Skjørhetunclassified

“…Tidlig og ny evaluering av etikkprosjektet viser at grad av forankring varierer, men på et generelt grunnlag må man kunne beskrive den som svakere enn ønsket (Gjerberg et al 2014;Rapp Nilsen et al 2015). I de senere år av det nasjonale etikkprosjektet kan det se ut til at etikkrefleksjonsgrupper har fått en sterkere forankring, noe som er en kontrast til det lederne for etikkomiteene erfarer.…”

Section: Skjørhetunclassified

See 4 more Smart Citations

Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige?

Lillemoen

Syse

Pedersen

et al. 2016

Etikk Praksis - Nord J Appl Ethics

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Kliniske etikkomiteer (KEK) har vært etablert i norske helseforetak siden 1996, først som et prøveprosjekt, senere som et permanent tiltak med et nasjonalt mandat. I forbindelse med det nasjonale etikkprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har det også i noen kommuner blitt etablert KEK. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo er tildelt ansvaret for oppfølging av KEK i helseforetakene og er i tillegg gitt et langsiktig ansvar for etikkarbeid og forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med denne studien har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan det står til med KEK som er etablert i kommunene. Hva jobber de med, hvilken betydning erfarer de at KEK har og hvilke ressurser har de? Studien har et kvalitativt design. Materialet er basert på telefonintervjuer med ledere for KEK og gjennomgang av komiteenes årsrapporter. Det er gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet. Komiteene arbeider både med enkeltsaker, saker av mer prinsipiell karakter og etikkskolering. Arbeidet vurderes som betydningsfullt og gjennomføres til tross for få ressurser og svak forankring. Kanskje vil en styrket forankring og ressurssituasjon og et nasjonalt mandat bidra positivt til komiteenes arbeid. Nøkkelord: Kliniske etikkomiteer, kommunal helse- og omsorgstjeneste, evaluering English Summary: Are clinical ethics committees in the municipal health and care services sustainable? Clinical ethics committees (CEC) have been established in Norwegian hospital trusts since 1996, first as a pilot project, later on a permanent basis with a national mandate. As part of the national ethics project "Cooperation on ethical competence" some municipalities have also established a CEC. Centre for Medical Ethics at the University of Oslo is given the responsibility to support CECs in hospital trusts, and is also given a long-term responsibility for ethics support and research in municipal health care services. The purpose of this study was to obtain knowledge about the situation of CECs established in municipalities. What are they working on, what impact do they find that CEC has, and what resources do they have? The study has a qualitative design. The material is based on telephone interviews with CEC chairs, and reviews of the committees' annual reports. We have carried out a qualitative content analysis of the data. The committees work with individual cases, issues of a more principle character, and ethics training. The work is considered to be significant, and is carried out despite limited resources and weak anchoring. Perhaps a stronger anchoring, resource situation and a national mandate could strengthen the committees’ situation. Keywords: Clinical ethics committees, municipal health and care services, evaluation

show abstract

Section: Abstract: Clinical Ethics Committees Municipal Health and Cunclassified

Section: Betydningsfull Men Skjør Virksomhet Betydningsfull Virksomhetunclassified

Section: Skjørhetunclassified

See 3 more Smart Citations

Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige?

Lillemoen

Syse

Pedersen

et al. 2016

Etikk Praksis - Nord J Appl Ethics

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

Leadership Research

Eide¹,

Cardiff²

2017

Person‐Centred Healthcare Research

View full text Add to dashboard Cite

A European multicenter study on systematic ethics work in nursing homes

Bollig

Rosland

Gjengedal

et al. 2016

Scandinavian Caring Sciences

View full text Add to dashboard Cite

A European multicenter study on systematic ethics work in nursing homesBackground: There are many existing ethical challenges in nursing homes. Although different methods and approaches to discussing the ethical challenges have been established, systematic ethics work is not yet a standard in all nursing homes. The aim of the present study was to explore ethical challenges and approaches to implementing systematic ethics work in nursing homes. Methods: Data from five institutions in Austria, Germany and Norway were collected, and a mixed-methods twotiered study approach was chosen. Documentation of ethics discussions was combined with qualitative focus group interviews with staff members regarding the implementation of systematic ethics work in nursing homes. Results: One hundred and five ethics meetings were documented. The main topics were advance care planning, ethical challenges associated with artificial nutrition, hospitalisation and end-of-life decision-making. Of the meetings, 33% focused mainly on everyday ethical challenges. In 76% of prospective case discussions, agreements about a solution were reached; however, in 29% of these no residents or relatives participated. The advantages of systematic ethics work described by the staff were enhanced openness and dialogue, overall, and a greater ethical awareness. Many voiced a need for structure and support from the administration. Conclusions: Systematic ethics work is greatly appreciated by the staff and helps to reach a consensus in the majority of case discussions. It should be implemented in all nursing homes. Attention to everyday ethical challenges is important. The participation of relatives and physicians could be improved. The participation of the residents' in ethics discussions should be encouraged to strengthen their autonomy and dignity.

show abstract

Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?

Cited by 16 publications

References 37 publications

Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige?

Er kliniske etikk-komiteer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bærekraftige?

Leadership Research

A European multicenter study on systematic ethics work in nursing homes

Contact Info

Product

Resources

About