Etiske utfordringer med non-invasive prenatale tester (NIPT)

Hofmann, Bjørn

doi:10.5324/eip.v8i1.1804

Cited by 8 publications

(7 citation statements)

References 37 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Det kontroversielle temaet som reises, er befolkningshygiene, som har en lite flatterende historie, blant annet med sterilisering av «åndssvake» og tatere (Grue 2017). Selv om det har vaert argumentert for at fravalg og tilvalg er mindre ladede begreper enn sorteringssamfunnet (Hofmann 2014), har begrepet fortsatt blitt brukt i debatten. Sterri har imidlertid forsøkt å gi begrepet en mer positiv valør gjennom sitt «forsvar for sorteringssamfunnet» (Sterri 2013;2014.…”

Section: Bakgrunn For Debatten Om Sorteringssamfunnetunclassified

“…Selv om det har vaert argumentert for at fravalg og tilvalg er mindre ladede begreper enn sorteringssamfunnet (Hofmann 2014), har begrepet fortsatt blitt brukt i debatten. Sterri har imidlertid forsøkt å gi begrepet en mer positiv valør gjennom sitt «forsvar for sorteringssamfunnet» (Sterri 2013;2014. Se også intervju i Vårt Land 03.07.2013).…”

Section: Bakgrunn For Debatten Om Sorteringssamfunnetunclassified

See 1 more Smart Citation

Filosofiens rolle i det offentlige ordskifte

Carson¹,

Hofmann²

2018

Etikk Praksis - Nord J Appl Ethics

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Filosofi og etikk har fått en stadig større plass i det offentlige rom i Norge. 2017 ble et år der filosofer sørget for overskrifter i en rekke norske medier. En av sakene som fikk størst oppmerksomhet, var debatten om sorteringssamfunnet og Aksel Braanen Sterris påstand om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Utsagnet skapte en voldsom debatt og kraftige reaksjoner. Temaet for debatten er interessant i seg selv, men den reiser også spørsmål om hvordan slike debatter endrer filosofiens anseelse og rolle i det offentlige ordskiftet i Norge. I denne artikkelen stiller vi derfor spørsmålet: På hvilken måte har debatten om sorteringssamfunnet i 2017 påvirket forholdet mellom filosofi og samfunn? Som perspektiv for analysen anvender vi tradisjonelle kvalitetskriterier innen filosofi, slik som konsistens, klare premisser og evnen til å klargjøre begreper, fremstille motargumenter og begrunne grenser. Vi finner at debatten om sorteringssamfunnet utvilsomt har gitt filosofien mer oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, og at filosofisk argumentasjon kan bidra til å løfte frem skjulte problemstillinger og sette ord på uuttalte intuisjoner, samt å stimulere til bedre argumentasjon. Dette bør hilses velkommen. Samtidig finner vi at filosofiens tilpasning til mediediskursen fører til at akademiske forbehold tradisjonelle kvalitetskrav og nyansering forsvinner. Dersom skjulte premisser, manglende konsistens, begrepslige og vurderingsmessige uklarheter, samt ignorering av empiriske premisser, motargumenter og viktige implikasjoner blir utbredt, vil resultatet kunne bli en fattigere offentlig debatt, et dårligere samfunn og et svekket omdømme for filosofien. Løsningen må være at vi som fagpersoner er villige til å gjøre klart og grundig rede for våre påstander, perspektiver, premisser, argumenter og konklusjoner, og at vi bør revidere eller trekke dem tilbake dersom vi ikke makter å gjøre dette. Ellers står vi i fare for å gjøre filosofien til en form for «villedningskunst» – en ny form for sofisme – og et lett bytte for platonsk fordømmelse. Nøkkelord: Filosofisk argumentasjon, offentlig debatt, sorteringssamfunnet, Downs syndrom, konsekvensetikk English summary: The role of philosophy in public debate - A content analysis of the debate on the "sorting society" in Norway in 2017 Philosophy and ethics has recently gained increased attention in Norway. During 2017 philosophers hit the headlines in Norwegian media. One of the issues that gained most attention was the debate on “the differentiation/sorting society” (sorteringssamfunnet). The debate was sparked by Aksel Braanen Sterri’s statement that persons with Downs’s syndrome cannot live full lives related to the issue of introducing non-invasive prenatal screening (NIPT). While the debate is interesting in terms of its content, we will in this article focus on in what way the debate in 2017 has affected the relationship between philosophy and society, in particular the role and reputation of philosophy in public debates. To analyse the debate we apply traditional quality criteria within philosophy such as consistency, clear premises and the ability to clarify concepts, present counter-arguments and limitations. We find that the debate about “the sorting society” undoubtedly has given philosophy more public attention, and that philosophers can help raise covert or forgotten issues and explicate unspoken intuitions, as well as stimulate improved argumentation. This should be welcomed. At the same time, we find that philosophy's adaptation to the media discourse eliminates academic reservations and nuances. If hidden assumptions, lack of consistency, conceptual and evaluative uncertainties, as well as ignorance of empirical premises, counter-arguments, and important implications become widespread, the result could be a poorer public debate, an impoverished society, and a weakened reputation for philosophy. One solution is that we as professionals are willing to make our claims, perspectives, arguments, and conclusions clear and comprehensible, and that we are willing to revise or withdraw them if we are not able to do so. Otherwise, philosophy may become a form of "art of deception" - a new form of sophism - and an easy target for Platonic criticism. Keywords: Philosophical argumentation, public debate, discrimination, Down's syndrome, consequentialism

show abstract

Section: Bakgrunn For Debatten Om Sorteringssamfunnetunclassified

Filosofiens rolle i det offentlige ordskifte

Carson¹,

Hofmann²

2018

Etikk Praksis - Nord J Appl Ethics

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Hvis fosterdiagnostisk analyse av fosterets DNA gjennom blodprøve av mor (NIPT) blir et tilbud som blir tillagt første svangerskapskontroll, hvordan vil fastleger som er kritisk innstilt til fosterdiagnostisk screening, forholde seg? (Hofmann 2014) Debatten om reservasjonsrett i helsetjenesten har fremvist viktige argumenter som vil bli sentrale også i slike fremtidige saker.…”

Section: Debatten Om Reservasjonsadgangunclassified

Fastlegers reservasjonsadgang – hyklersk eller velbegrunnet?

Magelssen

Langeland

2014

Etikk Praksis - Nord J Appl Ethics

View full text Add to dashboard Cite

“…Ved innføringen av en så banebrytende teknologi som den aktuelle blodprøven, er det derfor gode grunner til å tenke seg godt om. Blodprøven kan gi informasjon om alle arveegenskapene til et foster før grensen til selvbestemt abort (4). Det gir en rekke etiske utfordringer.…”

unclassified

Blodets etikk

Hofmann¹

2018

Tidsskriftet

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Kjell Åsmund Blix Salvesen argumenterer i siste nummer av Tidsskriftet for at det er på tide å innføre fosterdiagnostikk med blodprøver, slik helsemyndighetene har bestemt (1).Hans frustrasjon er forståelig, men ikke hans begrunnelse.Salvesen hevder at det ikke er «politisk uenighet eller etiske betenkeligheter som ligger bak en forsinket innføring av ikke-invasiv prenatal testing i Norge». Det som forsinker prosessen, er helseforetakenes håndtering av kostnadene og etablering av infrastruktur for prøvetaking, analyse og følgeevaluering av slike prøver, samt «byråkratisk sendrektighet fra det interregionale fagdirektørmøtet». Denne forklaringen synes for enkel. Kostnader er også etikk. Her skal man ta prøver av forholdsvis få kvinner (5-600 per år). De aller fleste kvinnene er friske. Det er fostrene deres også. Dette må veies opp mot diagnostikk og behandling av personer med manifest sykdom: personer med plager som kan avhjelpes.Dessuten må man vurdere utbyttet av blodprøven. Utbyttet er, ut fra Folkehelseinstituttets rapport (2), at man unngår ca. tre spontanaborter hvert år. Samtidig vil det fødes fire flere barn med trisomi enn ved dagens ordning (uoppdagede trisomier). Dette gir et dilemma for kvinnen, men også for tilbyder som skal informere på en skikkelig måte.Den amerikanske professoren i samfunnsmedisin og medisinsk historie, David Rothman, viste på en glimrende måte hvordan begynnelsen er helt avgjørende for bruken og virkningen av medisinsk teknologi (3). Ved innføringen av en så banebrytende teknologi som den aktuelle blodprøven, er det derfor gode grunner til å tenke seg godt om. Blodprøven kan gi informasjon om alle arveegenskapene til et foster før grensen til selvbestemt abort (4). Det gir en rekke etiske utfordringer. Det å innføre ny teknologi (blodprøven) ut fra muligheter og begrensninger ved fordums teknologi (ultralyd), synes verken saerlig gjennomtenkt eller holdbart.

show abstract

Etiske utfordringer med non-invasive prenatale tester (NIPT)

Abstract: Seksjon for helse, teknologi og samfunn, Høgskolen i Gjøvik, bjoern.hofmann@hig.no / Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, b.m.hofmann@medisin.uio

Cited by 8 publications

References 37 publications

Filosofiens rolle i det offentlige ordskifte

Filosofiens rolle i det offentlige ordskifte

Fastlegers reservasjonsadgang – hyklersk eller velbegrunnet?

Blodets etikk

Contact Info

Product

Resources

About