Failure to diagnose and treat osteoporosis in elderly patients hospitalized with hip fracture

Kamel, Hosam K.; Hussain, Mohammad S; Tariq, Syed H.; Perry, H. Mitchell; Morley, John E.

doi:10.1016/s0002-9343(00)00457-5

Cited by 244 publications

(146 citation statements)

References 22 publications

Supporting

Mentioning

134

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…The documented lack of osteoporosis management after hip fracture in the 4 health systems is similar to results documented in other recent reports (11)(12)(13)(14)(15). Neither orthopedic surgeons who treat acute hip fractures nor primary physicians who provide long-term health care to many of these same patients appear to be engaged in secondary prevention, in spite of the availability of DXA, more effective treatment options, and extensive continuing education efforts.…”

Section: Discussionsupporting

confidence: 78%

“…This information has been presented widely to physicians through the medical literature and continuing education programs, yet recent reports suggest that hip fracture patients are not receiving adequate evaluation and treatment for osteoporosis (11)(12)(13)(14)(15). This study investigates the use of bone densitometry (dual x-ray absorptiometry [DXA]), calcium and vitamin D supplementation, and pharmacologic therapies in hip fracture patients treated in 4 US health systems.…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

Hip fracture patients are not treated for osteoporosis: A call to action

Harrington

Broy

Derosa

et al. 2002

Arthritis & Rheumatism

146

View full text Add to dashboard Cite

Objective. To determine whether hip fracture patients, a group at very high risk for additional fragility fractures, are being evaluated and treated effectively for osteoporosis. Methods. Clinical and bone densitometry (dual x-ray absorptiometry [DXA]) records were reviewed in hip fracture patients at 4 Midwestern US health systems to determine the frequency of DXA use, calcium and vitamin D supplementation, and antiresorptive drug treatment. Results. DXA was performed at the 4 study sites in only 12%, 12%, 13%, and 24% of patients, respectively. Calcium and vitamin D supplements were prescribed in 27%, 1%, 3%, and 25% of the patients at the 4 study sites. Antiresorptive drugs were prescribed in 26%, 12%, 7%, and 37% of the patients with only 2-10% receiving a bisphosphonate. Conclusion. Reducing osteoporotic fractures will require more effective approaches to managing hip fracture patients and other high-risk populations.

show abstract

Section: Discussionsupporting

confidence: 78%

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Hip fracture patients are not treated for osteoporosis: A call to action

Harrington

Broy

Derosa

et al. 2002

Arthritis & Rheumatism

146

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Osteoporose er underdiagnostisert og underbehandlet hos eldre (13). Bisfosfonater reduserer risikoen for brudd ved osteoporose.…”

Section: Bisfosfonaterunclassified

Avslutning av forebyggende legemiddelbruk hos eldre

Rostoft¹,

Wyller²

2010

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

Polyfarmasi er vanlig blant eldre, og konsekvenser kan vaere bivirkninger, interaksjoner og toksisitet. Samtidig er det godt dokumentert at eldre pasienter underbehandles for tilstander som atrieflimmer og osteoporose. Ved vurdering av medikamentell behandling må man derfor ta hensyn til forventet gjenstående levetid, tid til effekt, risiko for komplikasjoner ved ikke å behandle, bivirknings-og interaksjonsrisiko, pasientens ønsker og målsettingen med behandlingen. Se også kunnskapsprøve på www.tidsskriftet.no/quizBedret behandling av akutte og kroniske sykdommer gjør at flere pasienter lever lenge med multimorbiditet. Pasienter over 65 år bruker om lag tre ganger så mange legemidler som yngre pasienter (1). På sykehjem i Norge bruker en gjennomsnittlig pasient omtrent seks faste legemidler (2). Kritiske røster hevder at vi gjør spreke eldre til pasienter med vår farmakologiske risikointervensjon. Andre peker på dokumentasjon som viser at skrøpelige eldre underbehandles, for eksempel når det gjelder atrieflimmer og statiner (3, 4). Målet med denne artikkelen er å beskrive et rammeverk for individuell vurdering av forebyggende legemiddelbehandling hos eldre pasienter. Materiale og metodeGrunnlaget for artikkelen er et ikke-systematisk litteratursøk med et skjønnsmessig utvalg av artikler basert på forfatternes erfaringer innen feltet. Spesielle utfordringer hos eldre pasienterDen eldre befolkningen karakteriseres av en betydelig heterogenitet, og utforming av generelle retningslinjer er derfor vanskelig. For det første har eldre med samme kronologiske alder svaert ulik forventet gjenstående levetid. Selv om 10 % av 80-åringer dør innen to år, vil nesten halvparten leve i ytterligere ti år eller lenger (5). Komorbiditet og funksjonsnivå er faktorene med størst betydning for levetidsprognosen (6). For det andre er det mangel på vitenskapelig bevis vedrørende effekten av farmakologisk behandling hos eldre, spesielt eldre over 80 år. Pasientene ekskluderes fra kliniske studier grunnet alder og komorbiditet, og retningslinjer baseres på ekstrapolering av undersøkelser gjort på yngre. Videre er retningslinjene ofte utarbeidet for sykdom i ett organ, mens en gjennomsnittlig 75-åring har 3,5 diagnoser i tillegg til fysiologiske aldersforandringer. Eksempelvis vil en 79 år gammel kvinne med moderat osteoporose, artrose, type 2-diabetes, hypertensjon og kronisk obstruktiv lungesykdom få forskrevet 12 faste legemidler ved optimal behandling basert på retningslinjer for de ulike sykdommene (7). Mangel på vitenskapelig bevis vil også oftere kunne føre til uenighet mellom leger, som avhengig av spesialitet mener at ulike regimer er viktige. En tredje utfordring er pasienter med kognitiv svikt og manglende samtykkekompetanse, der valg av behandling ofte kompliseres av ulike oppfatninger mellom leger og pårø-rende og pårørende imellom. Vurdering av forventet levetidPotensiell nytte av et forebyggende legemiddel må ses i sammenheng med pasientens generelle levetidsprognose. Det er nyttig å kjenne til distribusjonen av forventet l...

show abstract

“…Many patients will not be evaluated and/or treated until it is recognized in conjunction with a fragility fracture (7)(8)(9). However, even after hip fracture the rate of diagnosis and treatment of osteoporosis is still low at 5% to 25% (10)(11)(12)(13).…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%