Forskning for fremtiden? En oversiktsstudie av empirisk forskning på det norske skolefaget kroppsøving i perioden 2010–2019

This scoping review examines previously published research on newly graduated physical education (PE) teachers in an effort to describe the scope and types of the empirical studies, perspectives and understandings concerning this population’s experiences of and readiness for the performative and organisational aspects of professional practice. Following an initial review of 71 studies, a total of 16 published studies were found to be eligible for inclusion in the review. A five-step qualitative content analysis then identified the important features of the data related to the stated aim of the review. Prior studies determined newly graduated PE teachers to be qualified in their field, although their professional practice depends on other people’s participation and cooperation within the school environment. A problem-oriented trend was observed in the research data when newly graduated PE teachers were asked to elaborate on their experiences. Moreover, a knowledge gapwas identified in terms of newly graduated PE teachers and their varied experiences of the inductionphase of their professional practice.

Section: Theory: Performative and Organisational Aspects Of Teachers'...mentioning

confidence: 99%

Newly Graduated Physical Education Teachers’ Experiences of and Readiness for Professional Practice: A Scoping Review

Birkelund,

Midthaugen,

Borgen

2024

“…Det er derfor interessant å vite mer om hvilke forståelser av kroppsøving som konstrueres gjennom dommene fra Norge. På bak grunn av litteratursøk i nasjonale og internasjonale databaser og gjennomgang av to litteraturstudier av norsk kroppsøvingsforskning (Jonskås, 2010;Løndal et al, 2021), synes det ikke å foreligge noen studier av rettsavgjørelsene fra fagfeltet kroppsøving i Norge. Dommer som gjelder kroppsøving er derimot trukket frem i faglitteratur i erstatningsrett (se for eksempel Hagstrøm & Stenvik, 2019, s. 104).…”

Section: Innledningunclassified

Uaktsomhet i kroppsøving: En kritisk diskursanalyse av rettsavgjørelser

Porsanger,

Horgen,

Leirhaug

2024

Denne studien er designet som en dokumentanalyse. Artikkelen undersøker hvordan uaktsomhet konstrueres i rettsavgjørelser hvor læreres handlinger i kroppsøving er vurdert som uaktsomme. Domstolene representerer den dømmende makten i Norge, og i erstatningssaker vurderer domstolene hvorvidt noen har skyldansvar for en annens skade. Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse er det utvalgte metodologiske rammeverket som benyttes til å ramme inn studien og analysere rettsavgjørelsene. Artikkelen retter oppmerksomheten mot diskurser som konstruerer uaktsomhet i domstolenes begrunnelser. Resultatene viser at rettsavgjørelsene bæres av en juridisk genre, som trekker på diskurser om kroppsøving, risiko og handlingsnormer i kroppsøving. Rettsavgjørelsene synes å fremme en til dels deduktiv undervisningspraksis og at risikovurdering og kontroll med elever har prioritet. For kroppsøving kan det innebære at bevegelsesaktiviteter uten tydelige regler, mangelfull planmessig progresjon og utforskning og øving uten tydelig instruksjon forstås som uforsvarlig. Videre tegnes fysisk størrelse å utgjøre en risiko i faget. En av hovedhensiktene i erstatningsrett er prevensjon. Fra et kroppsøvingsfaglig perspektiv stilles det spørsmål til konsekvensene av disse rettsavgjørelsene og hva de kan medføre for kroppsøvingsfaget. ENGLISH ABSTRACT Negligence in physical education: A critical discourse analysis of court decisions This study is designed as a document analysis. The article examines how negligence is constructed in court decisions where teachers’ actions in physical education are assessed as negligent. The courts represent the judicial power in Norway and in tort cases, the courts assess whether someone is liable for someone else’s damage. Norman Fairclough’s critical discourse analysis is the selected methodological framework used to frame the study and analyze the court decisions. The article draws attention to discourses that construct negligence in the courts’ decisions. The results show that the decisions are carried by a legal genre, which draws on discourses about physical education, risks, and norms for action in physical education. The court decisions seem to promote a partly deductive teaching practice and that risk assessment and control with pupils have priority. For physical education, it can mean that movement activities without clear rules, insufficient planned progression and exploration and practice without clear instructions are understood as negligent. Furthermore, physical size is considered to pose a risk in the subject. One of the main purposes of tort law is prevention. From a physical education professional perspective, questions are asked about the consequences of these legal decisions and what they may entail for physical education.

“…Til tross for at det det siste tiåret har vaert en formidabel økning av empirisk forskning på kroppsøvingsfaget (Løndal et al, 2021), er det lite i denne forskningen som omhandler laererprofesjonen og profesjonskvalifisering mer generelt. I en forskningskartlegging om roller i laererprofesjonen (Hermansen et al, 2018) ble det bare identifisert én studie som var basert på materiale fra norsk laererutdanning i kroppsøving (Mordal-Moen & Green, 2014a).…”

Section: Forskning På Markedsføring Av Studietilbud Knyttet Til Kropp...unclassified

Hva kjennetegner utdanningsveier til kroppsøvingslærerprofesjonen? En gjennomgang av utdanningsinstitusjonenes nettbaserte informasjon

Farestveit,

Engelsrud,

Hallås

2023

Universiteter og høgskoler (UH) i Norge tilbyr forskjellige utdanningsveier for studenter som ønsker å bli kroppsøvingslærere. Historisk har det vært to ulike veier til kroppsøvingslærerprofesjonen: én utdanningsvei med røtter i militæret og sterk tilknytning til frivillig idrett og én som går gjennom lærerutdanningen. Forskere har problematisert den frivillige idrettens innflytelse på utdanningsveiene til å bli kroppsøvingslærer, og de har stilt spørsmål om hvorvidt studenter anses mer som kunder enn som mennesker som søker høyere utdanning. I denne artikkelen undersøker vi dagens utdanningsveier til kroppsøvingslærerprofesjonen med følgende to forskningsspørsmål: Hvilke utdanningsveier til å undervise i kroppsøving markedsføres på UH-institusjonenes nettsider? Hvordan fremstiller de enkelte UH-institusjonene informasjon om studietilbud? Materialet består av digital empiri fra UH-institusjonenes nettsider, og vi undersøker tekstutdrag fra nettsidene ved å bruke dokumentanalyse. Markedsføringstekstene er digitale dokumenter med autoritet for de som søker på studiene. Funnene viser tre utdanningsveier til å bli kroppsøvingslærer, og de viser at kroppsøving er usynlig i markedsføringstekstene om grunnskolelærerutdanningene. Faglærerutdanninger i kroppsøving og idrettsfag er et konglomerat av fag-/studie-/utdanningsområder og studietilbud. En tredje gruppe studier fremstilles som en bakvei til kroppsøvingslærerprofesjonen. Informasjonen om studienes relevans til arbeidslivet fremstilles ved å sammenblande arbeid som kroppsøvingslærer og yrker med sterk tilknytning til frivillig idrett. Den sterke stillingen frivillig idrett har i samfunnet, opprettholdes og reproduseres i høyere utdanning. ENGLISH ABSTRACT What characterizes career paths to the physical education teaching profession? A review of the educational institutions’ online information Universities and university colleges (HE) in Norway offer a variety of study programmes as career paths into teaching physical education. Historically, there have been two different paths to teaching physical education: one educational route with roots in the military and a strong connection to voluntary sports, and another route that is provided through teacher training. Researchers have problematized the influence of voluntary sports on career paths to become a physical education teacher and have questioned whether students are viewed as customers more than they are viewed as professional seekers of higher education. In this article, the current career paths to teaching physical education are explored through the following two research questions: Which career paths for teaching physical education are marketed on the websites of HE institutions? How do HE institutions present information about the study programmes? The materials consist of digital empirical evidence from the websites of universities and university colleges, and their digital marketing texts have been explored using document analysis. The marketing texts are digital documents with authority for seekers of higher education. The findings show three career paths to teaching physical education, in which physical education is invisible in marketing texts for primary school teacher training. Teacher training in physical education and sports is a conglomerate of subject/study/educational fields and study programmes. A third group of study programmes is presented as a backdoor to teaching physical education. Their relevance to working life is demonstrated by drawing a connection between work as a physical education teacher and occupations with stronger links to voluntary sports. The findings indicate that the strong position held by voluntary sports in society is also reflected in higher education.