Forskningens betydning for demokratisering av samfunn og kultur – radikal reformisme gjennom aksjonsforskning, organisasjonslæring og demokrati

Abstract

Affiliation: Professor, Institutt for yrkesfaglaererutdanning, OsloMetContact corresponding author: Olav Eikeland: olave@oslomet.no Sammendrag Det følgende er et essay. Jeg reflekterer over hvordan verden fortoner seg for en aksjonsforsker når blikket løftes for å ta inn den faglige, samfunnsmessige og politiske situasjonen som helhet for å antyde en retning på besvarelsen av spørsmålet om «forskningens betydning for demokratisering av samfunn og kultur». Det er ikke en «forskningsartikkel», selv om den er skrevet av en forsker. Tekstformen har ulemper, men fordelen er at det er mulig å få sagt ting nokså direkte, uten omsvøp og på relativt kort tid. Til tross for aksjonsforskningens faglige status som «hittebarn» har den i Norden levd i en slags institusjonell «idyll» som har tillatt den å utvikle seg, men hvor «verdenssituasjonen» i økende grad infiltrerer situasjonen og naermer seg som truende tendenser. Artikkelen antyder en rekke tilslørende, men samtidig dominerende motsetninger i «det store bildet» som det er viktig å overvinne for å finne en vei ut av en uoversiktlig og «labyrintisk» situasjon der aksjonsforskning og organisasjonslaering har viktig oppgaver. Den pretenderer imidlertid ikke mer enn å vaere en aksjonsforskers blikk på situasjonen og vurdering av hvordan spørsmålet kan besvares. Forskning og Forandring NøkkelordAksjonsforskning, organisasjonslaering, immanent kritikk, radikal reformisme English abstractWhat follows is an essay. I reflect on how the world appears to an action researcher when trying to take in the professional, societal, and political situation as a whole, in order to suggest an answer to the question "the significance and contribution of research for democratizing society and culture". Although written by a researcher, it is not a research article. The genre has drawbacks, but the advantage is that it makes it possible to say things more directly and briefly. In spite of the status of action research as a professional "orphan", it has thrived in the Nordic countries in a kind of institutional "haven" allowing it to develop. The world situation is increasingly encroaching on it, however, as threatening tendencies. The article sketches a number of obfuscating but still dominating opposites and controversies in "the bigger picture" which are important to transcend in order to find our way out of a complex and "labyrinthic" situation, where action research and organizational learning could and should play important roles. The article does not pretend to be more than the perspectives of an action researcher on the situation and a suggestion to how the question could be answered. KeywordsAction research, organizational learning, immanent critique, radical reformism Teksten som følger kan kalles et fagpolitisk essay -et slags utkast, nesten et kåseri. Den består av personlige inntrykk og refleksjoner gjort i etterkant av keynote-forelesningen jeg holdt på Dansk Aktionsforskningsnetvaerks (DANs) konferanse i Aalborg 23. november 2018, med omtrent samme overskrift. Forelesningen ble o...

Why Should Mainstream Social Researchers Be Interested in Action Research?

“…But such arguments are not the main reasons why conventional researchers should be interested in action 1 Further arguments and references to other authors and research literature indicating what I try to argue here are to be found in e.g. Eikeland (1985Eikeland ( , 1995Eikeland ( , 1997Eikeland ( , 1998Eikeland ( , 2001Eikeland ( , 2006aEikeland ( , 2006bEikeland ( , 2006cEikeland ( , 2006dEikeland ( , 2007aEikeland ( , 2007b. Interested readers will also find my reasons for thinking that answers to almost all the challenges raised in this text can be developed by taking seriously into account the more than 2000 years old works of Aristotle, among many others, of course.…”

Elevenes skjønnsutøvelse – fra myndighetenes intensjoner til lærerens pedagogiske praxis

“…Ifølge den aristoteliske tradisjonen har vi potensial til å bli gode skjønnsutøvere, men det kloke skjønnet kommer ikke helt av seg selv uten at mennesker øver på rett måte. Eikeland (2008Eikeland ( , 2022 belyser gjentatte ganger i sin litteratur at det å øve på rett måte innebaerer dialogiske fellesskap. Den kollektive dimensjonen ved kultiveringen av praktisk visdom (phrónêsis) gir tilgang til felles standarder, kriterier og nyanseringer som sorterer og filtrerer informasjonsflyten.…”

“…Dette er et viktig spørsmål fordi en individualisering av dette ansvaret står i sterk kontrast til hvordan klok skjønnsutøvelse utvikles hos unge mennesker på to viktige områder. Klokt skjønn dannes og utvikles i dialogiske fellesskap, og skjønnsutøvelser kvalitetssikres, støttes og begrunnes i dialoger med andre (Eikeland 2008(Eikeland , 2022Molander & Grimen, 2008). Derfor har det betydning at laerere omsetter kompetansemålene slik at elevene utvikler evnen til å delta i konstruktive dialogiske fellesskap.…”

Rektor i møte med det uforutsette

“…De siste tjue årene har det kommet en rekke internasjonale studier som drøfter fenomenet praktisk klokskap eksplisitt og noe mer implisitt. Dette knytter seg ikke bare til en pedagogisk kontekst (Halverson, 2004;Kinsella & Pitman, 2012;Torgersen, 2015), men også til en filosofisk (Comte-Sponville, 1997;Eikeland, 1997Eikeland, , 2008, politisk og samfunnsvitenskapelig (Flyvbjerg, 2001;Thiele, 2006), økonomisk (Yuengert, 2012), medisinsk (Polkinghorne, 2004), samfunnspsykologisk (Titus, 2006) og sist, men ikke minst, til en ledelsesfaglig kontekst (Brunstad, 2009;Iszatt-White, 2012;Kirkeby, 2001Kirkeby, , 2008Küpers & Pauleen, 2013;Shotter & Tsoukas, 2014).…”