Etter en endring i helsepersonelloven i 2010 er fastleger pålagt å sørge for informasjon og oppfølging av barna til pasienter med psykiatrisk sykdom, rusmisbruk og alvorlig somatisk sykdom-på foreldrenes samtykke. Målet for denne studien var å undersøke fastlegers erfaringer med og mulighetene til å hjelpe barn som pårørende og deres familier, dvs. at vi ønsket å få mer kunnskap om hvordan barnas rett til informasjon og oppfølging kan ivaretas innen rammene for fastlegetjenesten. Et nettbasert spørreskjema ble i april 2015 sendt til medlemmene av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), og vi mottok 499 gyldige svar. De fleste så det som sitt ansvar å følge opp de aktuelle barna når de sto på deres fastlegeliste, mot bare halvparten dersom barna sto på annen leges liste. Kompetanseheving hos fastlegene og bedre samarbeid med andre instanser synes nødvendig for å sikre at barn som pårørende i risiko får den nødvendige oppfølgingen de har rett på initiert av foreldrenes fastlege. Nøkkelord Fastlege, barn som pårørende, syke og rusmisbrukende foreldre, forebyggende og helsefremmende arbeid SUMMARY General Practitioners (GPs) in Norway are, according to a new paragraph from 2010 in the Health Personnel Act, required to ensure that children of ill and substance-abusing parents are offered information and follow-up from the health and social services if necessary. The aim of the present study was to investigate the experiences of GPs concerning their involvement with their ill patients' children and their evaluation of the opportunity to help these children, i.e. to gain new knowledge about how the children's right to information and necessary follow-up can be implemented in general practice. A web-based survey was sent to all members of the Norwegian College of General Practice in April 2015. Four hundred ninety-nine answers are included in the analyses. Most of these GPs considered the children of their ill patients as their responsibility when they were registered to them, but only half of them considered these children as their responsibility if they were registered to another GP. Capacity building and collaboration with other services are necessary to ensure the rights of children as next of kin in General Practice.