Fortiden, fremtiden og det etnografiske museum. Samtidsindsamling, videndeling og medkuratering

Abstract

In recognition of altered global relations since colonial times, The Ethnographic Collections at the National Museum of Denmark has identified a need to redefine its role in society. The Ethnographic Collections explores new ways of activating old collections – ways which include contemporary collecting, co-curation and dialogue with the communities from where the collections derive. Through three recent projects, this paper revolves around questions such as: How can we make associations between the old collections and contemporary society? How do we prioritize when collecting the contemporary? And how do we ensure that community involvement not only challenges the authority of museums, but also informs museological practices in new and constructive ways?

Nationalmuseet som akademisk læringsrum. Et faghistorisk og museologisk perspektiv

“…Vi vil undersøge, hvordan relationen har udviklet sig over tid, og med afsaet i både museologiske og laeringsteoretiske tanker samt praktiske erfaringer fra Nationalmuseet diskutere, hvilke saerlige kvaliteter museet besidder, som fortsat gør det til et relevant akademisk laeringsrum for en raekke kulturhistoriske universitetsfag -og i stigende grad også for uddannelser, der ikke pr. tradition og faglighed har haft nogen direkte tilknytning til museet (Boritz 2018;Gabriel 2014).…”

Tingenes radikale biografi. Etnografika analysert gjennom arbeidsgrupper

“…Dette har muliggjort interessante studier hvor fokuset har vaert på samlerne så vel som på folkegruppene gjenstandene ble innsamlet fra. Den biografiske metoden, som består av å følge gjenstandens livsløp, har vaert et nyttig verktøy i arbeid med å gi informasjon om europeernes menneskesyn og legitimeringsstrategier som ligger til grunn for etnografiske museer (Gabriel 2014).…”

“…Antropologen Mille Gabriel hevder at dagens etnografiske museer sårt trenger å endre utstillingspraksisene for å gjenvinne rollen som relevant samfunnsaktør (Gabriel 2014). Hun argumenterer for at vi trenger etnografiske museer som vektlegger nye tilganger som utfordrer museets tradisjonelle autoritet.…”

Juntando os fios das coleções Katxuyana

“…Ainda que funcionários de museus certamente tenham entendimentos variados acerca do que constitui patrimônio cultural, muito do que fazem tais instituições está centrado nos objetos, ou seja, nos aspectos materiais deste mesmo patrimônio cultural. Em certos casos, o entendimento do patrimônio cultural pode divergir substancialmente entre museus e povos indígenas, o que permite a emergência tanto de novas descobertas e discussões, quanto de potenciais conflitos (see Gabriel 2015;Silva & Gordon 2013). No caso das coleções Katxuyana, os quatro museus em que desenvolvi minha pesquisa e esta população indígena ainda estão em processo de mútua aproximação, fazendo com que as divergências e similaridades entre conceitos de patrimônio cultural ainda não tenham sido abertamente enfrentadas.…”