Frå norsk eksepsjonalisme til provinsialisering av det norske? Didaktiske mogelegheiter med postkoloniale perspektiv

Abstract

Rasistiske strukturar i det norske samfunnet byggjer i dag på førestillingar om norsk eksepsjonalisme (Jensen & Loftsdóttir, 2012, s. 2) og manglande anerkjenning av nordisk kolonial medverknad (Vourela, 2009). Med inspirasjon frå postkolonial teori har tidlegare studiar av historieundervisninga i skulen peika på at undervisninga fører til at slike førestillingar blir reproduserte (Jore, 2018; Mikander, 2015; Rastas, 2012). Samstundes har det vore lite utforska kva didaktiske inngangar og perspektiv postkolonial teori kan gi historieundervisninga. Grunnlaget for denne artikkelen er at eg har lese nokre sentrale tekstar om postkolonial historieskriving (Chakrabarty, 2008; Guha, 1988; Spivak, 1988) med eit blikk for kva perspektiv og inngangar desse posisjonane kan gi for ei historieundervisning som siktar mot å utfordre førestillingar om norsk eksepsjonalisme og synleggjere fortidig nordisk kolonial medverknad. I artikkelen peikar eg på det didaktiske potensialet som ligg i nokre av desse perspektiva for ein norsk skulekontekst. English abstract From Norwegian Exceptionalism to Provincializing the Norwegian? Didactical Possibilities With Post-Colonial Perspectives Racism in Norwegian society is grounded in notions of Norwegian exceptionalism (Jensen & Loftsdóttir, 2012, s. 2) and a lack of acknowledgment of Nordic colonial complicity (Vourela, 2009). Previous studies of history education have used post-colonial theory to show that teaching history leads to reproducing such notions (Jore, 2018; Mikander, 2015; Rastas, 2012). However, little work has been done on what didactical potential and perspectives post-colonial theory can give to alternative ways of teaching history. The basis for this article is my reading of some central texts within post-colonial history writing (Chakrabarty, 2008; Guha, 1988; Spivak, 1988), and my exploration of what kind of perspectives and points of departure these texts can provide for an alternative history teaching, that aims towards challenging notions of Norwegian exceptionalism and render visible Nordic colonial complicity. The article highlights some of the didactical potential in these perspectives for history teaching in a Norwegian context.