Fri flyt av vitenskap? EØS-avtalens betydning for forskning i Norge

Abstract

SammendragGjennom EØS-avtalen ble det norske forskningssystemet koblet til en overnasjonal politikk preget av lagvis endring og ekspansjon. EUs økende engasjement i forskningspolitikken har resultert i et bredt sammensatt sett av forsknings-og innovasjonspolitiske virkemidler og en økende andel av EUs budsjett. Dette politikkområdet er båret av overnasjonale prinsipper for forskningsfinansiering og intense transnasjonale nettverk i sektoren. EØS-avtalen skapte en forutsigbar ramme for samhandling mellom norske og europeiske forskningsmiljøer med EUs rammeprogram for forskning som gravitasjonspunkt. Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot de effekter denne 25-årige koblingen har hatt på det nasjonale forskningspolitiske nivå og på forskningsmiljøenes faglige aktiviteter. Nøkkelord: EU • integrasjon • forskning • forskningspolitikk • EØSIntroduksjon EØS-avtalen har i skyggen av innføringen av de fire friheter -og ved hjelp av paragraf om programdeltakelse -koblet norsk forskning opp mot Europa på en måte og med et omfang som få kunne ha forventet. Norges integrasjonsbestrebelser ble koblet til et samarbeid som etter hvert hadde som målsetting et felles europeisk forskningsområde. Forskningspolitikken har fått betydelig større oppmerksomhet