From school to work: Coherence between learning in school and learning in workplaces for apprentices in the Media graphics programme in Norway

Abstract

A key challenge in vocational education and training (VET) programmes is the lack of coherence between the school-based and the enterprise-based parts of learning. This study explores the conditions that are important for the perception of coherence between learning in school and workplaces by interviewing apprentices enrolled in the Media graphics programme in Norway. In addition to the views of apprentices, the study also includes the perspectives of other participants in the vocational education system, such as media teachers and instructors in the workplaces and apprenticeship training office. The interview data revealed that the media education in school had facilitated the students' learning primarily by allowing them to work on authentic media productions. Despite this, however, some of the apprentices experienced a lack of coherence between learning in school and learning in enterprises, mainly because there were few opportunities to specialise in their chosen vocation in school, and limited cooperation between schools and workplaces about placement periods.

Both novice and expert? How apprentices develop vocational competence in workplaces where technology is continuously changing: Examples from the Norwegian media graphics programme

“…The students are also given the opportunity to undergo placement periods in enterprises during the school-based part of VET (Norwegian Directorate for Education and Training, 2016). However, few students from media and communication have had this opportunity (Aakernes, 2018).…”

Yrkesrelevant skoleopplæring for fremtidens mediegrafikere

“…Både instruktører og laerlinger i undersøkelsen framhevet at laererens yrkeskompetanse var en utfordring i utdanningsprogrammet, og at det skapte problemer hvis ingen av laererne hadde kompetanse som mediegrafiker. Instruktør 6 sa: «Det er veldig forskjell egentlig på hva elevene laerer, og det kommer i stor grad an på laereren.» Mens noen av laerlingene opplevde at de hadde laerere som hadde yrkesbakgrunn fra det yrket de ville utdanne seg til, var det andre som hadde erfart at ingen av laererne hadde fagbrev eller spesifikke kunnskaper i mediegrafikeryrket, og mente at dette bidro til at de var dårlig kvalifisert til å bli laerlinger (Aakernes, 2018).…”

“…Hun sa at utplasseringen hadde vaert avgjørende for at hun ble laerling: «Jeg tror ikke jeg hadde vaert mentalt klar for det hvis jeg ikke hadde hatt den praksisplassen. For da hadde jeg ikke visst hva det (laereplass) hadde innebaert.» Den andre laerlingen mente også at utplassering i bedrift hadde vaert avgjørende for å bli mediegrafiker (Aakernes, 2018).…”

“…En av årsakene har vaert en oppfatning av at mange av elevene i programmet ikke har ønsket en fremtidig jobb i mediebransjen. Laerling 5 sa det slik: «Det var veldig mange som gikk media bare for å ha to morsomme år på skolen.» En av representantene fra opplaeringskontoret framhevet erfaringer med elever som manglet interesse for fremtidig jobb i bransjen: «Så sier ganske mange av bedriftene at dette gidder vi ikke, for elevene var jo egentlig ikke interessert.» En annen årsak til lite utviklet samarbeid mellom skoler og bedrifter er at elevene i videregående skole må konkurrere om praksisplasser med studenter fra medieutdanninger på høgskolenivå (Aakernes, 2018). Enkelte laerlinger syntes imidlertid det fungerte dårlig med små baerbare maskiner på skolen.…”

“…Laerer 2 fortalte om en elev som skulle bli SJVD -Yrkesrelevant skoleopplaering for fremtidens mediegrafikere https://doi.org/10.7577/sjvd.2952 99 laerling: «Hun trakk noe helt annet enn det hun skal ut i laere som. Du får litt vondt i magen da altså, og jeg synes eksamensformen er grusom.» Laerer 4, som arbeidet ved en skole hvor de ikke gjennomførte eksamen på denne måten, sa: «Det er jo fryktelig å plutselig få eksamensoppgave i lyd hvis du har spesialisert deg i film, eller enda verre, grafisk.» På enkelte skoler har eksamen vaert organisert som generelle case-oppgaver som elevene kan løse ut fra hvilket yrke de har ønsket å spesialisere seg i. Laerer 5 fortalte: «Så da velger de enten journalistikk eller så kan de velge reklame eller holdningskampanje /…/ og da velger de også om de vil lage plakater eller reklamefilm eller sånne ting.» Studien tyder på at det var store forskjeller i hvordan eksamensforskrifter ble tolket og at dette fikk konsekvenser for i hvilken grad laererne lot elevene få mulighet til spesialisering (Aakernes, 2018). Studien viser at det stilles store krav til at laerlinger og mediegrafikere utvikler en høy, helhetlig kompetanse i design og produksjon av elektroniske og trykte medier, og i å kommunisere godt med kunder om medieproduksjonene.…”