Galt samme hva vi gjør? Staten og romanifolket/taterne

Abstract

Norge har et menneskerettsansvar for sine nasjonale minoriteter, og stilles til ansvar for sin politikk av to overvåkingskomiteer under Europarådet. Norges faktiske politikk overfor en av disse, romanifolket/taterne, er krevende som følge av en hardhendt statlig politikk opp til 1980-tallet, som skapte mistillit. Artikkelen spør også om plikten til å sikre kultur-og språkbevaring vil kreve en form for tidsbegrenset segregering av romanifolket/taterne. Er menneskerettighetsforpliktelsene umulig å overholde? NØKKELORD Europarådet, nasjonale minoriteter, Norge, segregering, tvangsassimilering ABSTRACT Norway has human rights obligations for its national minorities and is held accountable for its policy by two monitoring committees under the Council of Europe. Norway's actual policy towards one of these, the Romani people/tater, faces difficulties due to the result of the harsh public policies until the 1980s, resulting in distrust. The article also asks whether the duty to uphold culture and language will require a form of temporal segregation of the Romani people/tater. Are the human rights obligations impossible to comply with?