Governance of the Young Unemployed – A Comparative Study of the United Kingdom, Germany and Norway

Abstract

In this article, we focus on how the United Kingdom, Germany and Norway govern and balance young unemployed claimants’ right to social benefits with conditions of compulsory activities, with the aim of their transition into employment. In the three countries mentioned, we have examined and compared the national legislation and regulations, as well as how case workers in job centres experience these tools in their work with activating the young unemployed.Balancing the individuals’ right of benefits with the job centre’s right and duty to impose conditions and activities as well as to sanction non-compliance, is also a matter of balancing national legislation with international human rights instruments. We have therefore analysed the three countries’ legislation and job centre conduct in light of the human right to non-discrimination and equality.To find answers to our research questions, we have studied the legal framework and human rights instruments addressing social security, conditionality and non-discrimination, and interviewed caseworkers regarding their leeway for individual professional discretion.We find that the human right of substantive equality is challenged in all three countries. Claimants’ commitments can entail stigma, stereotyping and shame, legislation can fail to provide the leeway necessary for accommodating for differences between the individuals, and sanctioning can represent a system of paternalism rather than social citizenship.

Utfordringer innen arbeidsinkluderingsfeltet

“…Sverdrup (2016) stiller spørsmål om hvorvidt automatisert saksbehandlings effektivitet kan gå på bekostning av borgernes rettssikkerhet, og framholder det som saerlig problematisk innenfor saksområder som fordrer bruk av skjønn. Veiledernes handlingsrom for skjønnsmessige vurderinger blir også utfordret når det gjelder brukerinvolvering i kartlegging ved bistandsbehovsvurderinger, individuelle tilpasninger av arbeidsrettede aktiviteter samt saksbehandlingsprosedyrer fram mot vedtak om ytelser (Kane, 2020(Kane, , 2018Kane & Köhler-Olsen, 2018).…”

Tverrprofesjonell kompetanseutvikling i NAVs arbeidsrettede bistand

“…Maximova-Mentzoni (2019) beskriver hvordan innvandreres utenforskap til arbeidslivet i betydelig grad skyldes komplekse problemer som ikke er begrenset til manglende språkkunnskaper og kompetanse. I en undersøkelse av NAVs / Job Centres' arbeid med unge arbeidsledige i Storbritannia, Tyskland og Norge fremholder ansatte fra alle tre land at mange av deres unge voksne brukere har mange og komplekse problemer som må imøtekommes for at de skal lykkes med å komme i varig arbeid (Kane & Köhler-Olsen, 2018). Forfatterne fremhever derfor viktigheten av at profesjonsutøverne som arbeider med denne målgruppen, har adekvate kunnskaper og ferdigheter med tanke på tilstrekkelig kartlegging, tilpasset oppfølging og valg av arbeidsrettede tiltak.…”

Forutsetninger for skjønnsmessig handlingsrom i NAV

“…I ulike undersøkelser har NAV-ansatte fremholdt idealer som lovmessighet, forsvarlighet, formålstjenlighet og likebehandling, men også hvordan deres idealer begrenses av forhold som NAV-kontorets interne kultur, organinterne retningslinjer og instrukser, digitale løsninger samt kompetanse på veileder-og ledernivå (Kane, 2015(Kane, , 2018(Kane, , 2020. I arbeid med brukere med komplekse behov, herunder unge voksne, innvandrere og brukere med psykiske problemer, har veiledere beskrevet hvordan begrensede tidsressurser samt sterkt fokus på aktivitet kan innskrenke deres handlingsrom for individuelle vurderinger og tilpasninger til den enkelte bruker (Bråthen, 2020;Kane & Köhler-Olsen, 2018;Maximova-Mentzoni, 2019;Åsheim, 2018). Molander (2013, s. 44-54) beskriver hvordan avgrensning og ansvarliggjøring av skjønn kan fremmes gjennom ulike mekanismer.…”