Ikke-audiologiske helseeffekter av støy

Abstract

SAMMENDRAGDenne artikkelen oppsummerer eksisterende kunnskap om helsevirkninger av miljøstøy. Nedsatt hørsel som følge av eksponering for høye lydnivåer blant annet i yrkessammenheng er godt dokumentert, og vil ikke omtales i saerlig grad. Denne artikkelen vil først og fremst fokusere på ikke-hørselsrelaterte virkninger av den støy som vi har i omgivelsene, hvor de vanligste støykildene er fra samferdsel og industri. Selv om støyens virkninger på spesielt sårbare grupper, som for eksempel barn, er et viktig tema, vil helsevirkningene som omtales her først og fremst vaere gjeldende for en generell voksen befolkning. Negative helseeffekter av støy er knyttet til støy som en fysiologisk aktiverende stressfaktor som påvirker adferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn. Nyere studier antyder også en sammenheng mellom støy og økt risiko for hjerte-karsykdom. ENGLISH SUMMARYThis paper summarises existing knowledge about health effects of environmental noise. Reduced hearing due to exposure to high sound pressure levels, for instance in the work-place, is well documented, and is not a topic of this presentation. The paper focuses on non-audiological effects of environmental noise. Although effects of noise on especially vulnerable groups such as children are important issues, this article focuses on the effects that can be demonstrated in the general population. The most common sources of environmental noise are transport and industry. Adverse health effects are related to noise as a physiologically activating stress factor that influences behaviour, well-being, rest and sleep. Some recent studies do also indicate that there may be a relationship between noise and increased risk of cardiovascular disease. INTRODUKSJONStøy defineres ofte som uønsket lyd. De fleste har opplevd at støy er forstyrrende, for eksempel i samtale med andre, i konsentrasjon om skolearbeid og andre oppgaver, eller når man skal hvile eller sove. Støy kan også forstyrre TV-titting, hemme muligheten for å ha åpne vinduer, og begrense bruk av utendørsarealer. Aktivitetsforstyrrelser som dette kan føre til at man føler seg plaget av støy, spesielt dersom man er utsatt for støy over lengre tid, der man bor eller på arbeidsplassen. Støyplage er den mest utbredte og veldokumenterte effekten av støy (1). Bortsett fra støyrelaterte hørselsskader, er det ikke påvist patologisk tilstand hvor støyen er hovedårsak. Flere studier antyder imidlertid at støy kan bidra til subjektive helseplager og stressrelaterte sykdommer.Fra miljømyndighetenes side betraktes støy som forurensning, og nasjonale grenseverdier for støy er hjemlet i Forurensningsloven. I undersøkelser som sammenligner folks opplevelse av forskjellige typer miljøproblemer er støy funnet å vaere blant de viktigste problemene (2).Den vitenskapelig baserte kunnskapen man har om negative virkninger av støy baseres hovedsakelig på to typer studier: eksperimentelle studier og befolkningsundersøkelser. Som eksempler kan nevnes at svaert mange studier av hvordan støy forstyrrer nattesøvn er gjennomført s...