Mikkel M. Thørrisen er master i helse-og sosialpsykologi og ph.d. i helsevitenskap. Han jobber som førsteamanuensis i helsevitenskap ved OsloMet -storbyuniversitetet og Universitetet i Stavanger. Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.Høyt alkoholforbruk i studietiden kan øke risikoen for alkoholavhengighet senere i livet.Skadelig alkoholbruk utgjør et globalt folkehelseproblem. På verdensbasis kan 1 av 20 dødsfall knyttes til alkohol, og alkoholbruk er den fremste risikofaktoren for mortalitet for personer i alderen 15-49 år (1).På kort sikt øker høyt alkoholforbruk sannsynligheten for risikoadferd relatert til ulykker, vold og utrygg seksuell adferd (1), så vel som svekkede akademiske prestasjoner (2). På lengre sikt innebaerer høyt overforbruk av alkohol økt helserisiko (3), økt fare for arbeidsrelaterte utfall som sykefravaer (4) og sykenaervaer (redusert arbeidskapasitet på jobb) (5). En rekke studier har vist at alkoholbruk, og saerlig overstadig drikking (såkalt binge drinking: minst 5-6 alkoholenheter ved én og samme drikkeanledning), er spesielt utbredt blant studenter. Forskning har også vist at høyt alkoholbruk i studietiden kan føre til økt risiko for alkoholavhengighet i voksen alder (6).Hernholm og medarbeidere publiserer nå en studie i Tidsskriftet der de har undersøkt alkoholvaner blant NTNU-studenter i et tolvårsperspektiv. Sammenliknet med data fra 2007, var det i 2019 flere studenter som var totalavholdne, faerre som bedrev overstadig drikking på en typisk drikkedag, og faerre som rapporterte om en overordnet risikofylt alkoholbruk. Med risikofylt alkoholbruk menes et drikkemønster som over tid øker sannsynligheten for helsemessige og sosiale konsekvenser. Til tross for at studien antyder en