Intelligence test scores and birth order among young Norwegian men (conscripts) analyzed within and between families

Bjérkedal, Tor; Kristensen, Petter; Skjeret, Geir A.; Brevik, John Ivar

doi:10.1016/j.intell.2007.01.004

Cited by 124 publications

(89 citation statements)

References 21 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Previous research has found that aspects of sibling configuration are frequently associated with differential parental investment, as measured by child outcomes. For example, among Western populations there is a negative relationship between a child's order of birth and height (Lawson and Mace 2008), education and IQ (Bjerkedal et al 2007, Boomsma et al 2008, Steelman et al 2002, income generation (Black, Devereux, and Salvanes 2005) and survival (Modin 2002). Social scientists make the general assumption that more siblings simply dilute a child's allocation of parental resources: the -resource dilution effect‖ (Blake 1989).…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Does Wealth Increase Parental Investment Biases in Child Education?

Gibson

Sear²

2010

Current Anthropology

View full text Add to dashboard Cite

Use policyThe full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-pro t purposes provided that:• a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in DRO • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders.Please consult the full DRO policy for further details.

show abstract

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Does Wealth Increase Parental Investment Biases in Child Education?

Gibson

Sear²

2010

Current Anthropology

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Samlet sett gir Bjerkedal et al (2007), Black et al (2005), Black, Devereux og Salvanes (2011), Kristensen og Bjerkedal (2010) og Bonesrønning og Massih (2011) sine undersøkelser sterke indikasjoner på at fødselsrekkefølge fører til forskjeller i norske skoler. Fød-selsrekkefølgeeffektene er også til stede for barn i grunnskolealder.…”

Section: Tidligere Forskningunclassified

“…Våre funn er i tråd med de fleste undersøkelser av senere dato med store datasett: senerefødte har lavere oppnåelse enn tidligerefødte (Barclay 2015a(Barclay , 2015bBjerkedal et al 2007;Black et al 2005;Bonesrønning & Sundet 2014). Når det gjelder fødselsrekkefølge-effekten blant norskfødte med innvandrerforeldre, tegner det seg et annerledes bilde.…”

Section: Konklusjonunclassified

Fødselsrekkefølge og utdanningsoppnåelse:Har foreldrenes landbakgrunn betydning?

Isungset¹,

Lillehagen²,

Ugreninov³

2017

TfS

View full text Add to dashboard Cite

Forsker, NOVA -Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring elisabeth.ugreninov@nova.hioa.no SAMMENDRAG Innen samfunnsforskningen er sosial bakgrunn en av hovedforklaringene på utdanningog yrkesoppnåelse i voksen alder. Samtidig har en lang forskningstradisjon vist at det er forskjeller mellom søsken i samme familie i sosioøkonomiske forhold, også kjent som fød-selsrekkefølgeeffekter. Betydningen av denne typen effekter har blitt dokumentert på en overbevisende og grundig måte de siste årene, men vi mangler studier av viktige undergrupper. I denne artikkelen benytter vi registerdata til å sammenlikne fødselsrekkefølgeef-fekter blant majoritetsbefolkningen og blant barn av innvandrere. Vi utfører separate analyser for de største gruppene av norskfødte med innvandrerforeldre. Resultatene for majoritetsbefolkningen bekrefter tidligere funn: Ved 25 års alder har førstefødte et halvt år lengre utdanning enn fjerde-og senerefødte i samme familie. Blant norskfødte med innvandrerforeldre finner vi imidlertid få eller ingen forskjeller mellom søsken i samme familie. Dette funnet er viktig i lys av tidligere teori og empiri, som fremhever fødselsrekkeføl-geeffekter som noe en skulle forvente å finne uavhengig av kulturell bakgrunn. Vi foreslår forskjeller i familiesosialisering og institusjonell tilpasning som mulige forklaringer.

show abstract

“…MFR ble brukt som utgangspunkt for å etablere en kohort basert på søskenflokker til mødre med første fødsel i 1967-1976. i denne kohorten inngikk en kvart million sønner med senere sesjonsdata. På denne måten kunne evnenivå sammenlignes mellom brødre i en kohort med mor (søskenflokken) som observasjonsenhet (27). Den morsbaserte kohorten gjorde det også mulig å identifisere eldre søsken som var dødfødte eller døde i spedbarnsalder, og på den måten finne ut om det var biologisk rang (paritet) eller sosial rang i familien som var assosiert med evnenivå ved sesjon (28).…”

Section: Sesjonsdataunclassified

Medisinsk fødselsregister som utgangspunkt for livsløpsstudier

Kristensen¹

2009

Nor J Epidemiol

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

SAMMENDRAGGrunnlaget for helse og funksjon i voksen alder legges gjennom hele livsløpet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er det naturlige utgangspunktet for populasjonsbaserte livsløpsstudier i Norge. I denne oversikten gis eksempler på studier hvor MFR-data er koblet mot andre datakilder med oppfølging opp til ung voksen alder. Styrken til MFR ligger på flere områder. For det første er det mulig å etablere kohorter av alle som er født i Norge siden 1967. For det andre har MFR rikholdige data av nytte i livsløpsstudier. For det tredje gir MFR mulighet for å etablere søskenkohorter, noe som kan vise seg å vaere av stor verdi i denne typen studier. I prinsippet kan fødte i MFR følges gjennom 40 år i dag (2007). ENGLISH SUMMARYHealth and functional capacity in adult age are founded on experiences during the whole life course. The Medical Birth Registry of Norway (MBRN) is the natural starting-point for population based life course epidemiology in Norway. In this outline, examples of life course studies are provided, combining data from MBRN and other sources. Such linkage is possible in Norway, due to the registers' use of the unique national identification number assigned to all national residents. MBRN has several advantages. First, it is feasible to establish complete cohorts of all who were born in Norway since 1967. Second, the MBRN contains a multitude of data of interest. Third, the establishment of sibship files is possible in MBRN. MBRN contains births from 1967 onwards, and 40 years of follow up is in principle possible to-day. INNLEDNINGEn av markeringene ved 30-årsjubileet til Medisinsk fødselsregister (MFR) var et spesialnummer av Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica (1). Lorentz M. Irgens ga her følgende oppsummering av Fødsels-registerets fremtidige utfordringer: "With an extended longitudinal epidemiological perspective, the concept of perinatal risk factors for adult cardiovascular diseases and cancer has evolved. In a few years, the MBRN will provide a basis for the assessment of such associations" (2). Stikkord for denne oppsummeringen var lanseringen av den såkalte Barker-hypotesen tidlig på 1990-tallet (3). Den har senere fått navnet "fetal origins" eller "programming" hypotesen. Den gikk ut på at individer som var utsatt for sparsommelige vekstforhold i svangerskapet med blant annet lav fødselsvekt til følge ("thrifty phenotype") ville tåle forholdene i overflodssamfunnet dårlig og få økt risiko for diabetes og andre kroniske sykdommer i voksenlivet. Forsdahl hadde vaert inne på lignende ideer 20 år tidligere (4). I kjøl-vannet av denne hypotesen ble begrepet livsløpsepide-miologi (5) lansert: Ideen var at forhold i svangerskap og ved fødsel ikke var de eneste som spilte rolle for helse og kronisk sykdom i voksen alder: Dette ble på-virket av forhold opp gjennom hele livsløpet, enten i tillegg til eller i samspill med forhold i svangerskapet.Det er betegnende at merkelappene programmeringshypotese eller livsløpsepidemiologi ikke passet til noen av originalbidragene til 30-årsjubileet...

show abstract

Intelligence test scores and birth order among young Norwegian men (conscripts) analyzed within and between families

Cited by 124 publications

References 21 publications

Does Wealth Increase Parental Investment Biases in Child Education?

Does Wealth Increase Parental Investment Biases in Child Education?

Fødselsrekkefølge og utdanningsoppnåelse:Har foreldrenes landbakgrunn betydning?

Medisinsk fødselsregister som utgangspunkt for livsløpsstudier

Contact Info

Product

Resources

About