Interagency collaboration for early identification and follow-up of mental health problems in residential youth care: evaluation of a collaboration model

Abstract

Despite high levels of mental disorders among young people living in residential youth care (RYC) institutions, only a small percentage of these children receive help from mental health services. The aim of the present study is to explore the usefulness of an inter-agency collaboration model from the perspective of service providers, and to investigate factors that promote and hinder effective inter-agency collaboration around early identification and follow up of mental problems and disorders among youth in residential care. A purposive sample of 16 professionals in three RYC institutions and related child and adolescent mental health services and child welfare services that were involved in piloting the collaboration model was recruited. Semi-structured individual and group interviews were conducted, and a thematic analysis was conducted to identify key themes. The results suggest that the collaboration model promoted increased awareness on mental health issues and a greater systematic inter-agency collaborative effort in assessing and following up the mental health of children and adolescents in RYC institutions. However, there were major challenges related to central elements of the collaboration model; the conduction of the multidisciplinary meeting within the deadline of three weeks, and participation of child welfare services-providers at the multidisciplinary meeting. Further dissemination of the collaboration model merits further consideration of the choice of screening assessment battery due to the lack of participation from teachers and parents, the time limit of three weeks and measures to increase participation from the municipal child welfare services.

Samarbeid som arbeid: Betydningen av tid

“…Mangel på samarbeid mellom tjenester i de nordiske velferdsstatene har blitt problematisert, der samarbeidslitteraturen etterspør både konkrete tiltak for å forbedre samarbeid og mer forskning på samarbeid som tematikk (Bråthen, Hyggen, Lien & Nielsen, 2016;Ose et al, 2014). Mye av litteraturen undersøker dermed hvilke dimensjoner som fremmer og hemmer samarbeid (D'Amour et al, 2005;Kaasbøll, Ådnanes, Paulsen & Melby, 2020;Pedersen, 2020;Steihaug, Paulsen & Melby, 2017). Dimensjoner som trekkes frem som viktige for å fremme samarbeid, er felles rutiner og avklaring av roller og ansvar (Kaasbøll et al, 2020) samt åpen kommunikasjon og tilgjengelighet (Pedersen, 2020).…”

“…Mye av litteraturen undersøker dermed hvilke dimensjoner som fremmer og hemmer samarbeid (D'Amour et al, 2005;Kaasbøll, Ådnanes, Paulsen & Melby, 2020;Pedersen, 2020;Steihaug, Paulsen & Melby, 2017). Dimensjoner som trekkes frem som viktige for å fremme samarbeid, er felles rutiner og avklaring av roller og ansvar (Kaasbøll et al, 2020) samt åpen kommunikasjon og tilgjengelighet (Pedersen, 2020). Samtidig trekkes utilgjengelighet, sektorbasert målstyring og organisering (Pedersen, 2020;Steihaug et al, 2017) og tidspress (Steihaug et al, 2017) frem som dimensjoner som virker hemmende på samarbeid mellom velferdstjenester.…”

“…Stor arbeidsmengde og tidspress blant tjenesteyterne kan forklare hvorfor brukerne opplever at tiden deres kastes bort. Tidspress er også en av forklaringene på hvorfor tjenester ikke samarbeider, eller ikke får samarbeidet til å fungere (Kaasbøll et al, 2020). Dette står i kontrast til forståelsen av at en effektiviserer og sparer tid ved å samarbeide (Leathard, 2004).…”

“…Om tjenesteyterne erfarer at samarbeid med andre tjenester er tidsbesparende eller tidkrevende, må dermed ses i forhold til måten samarbeidet organiseres på. Disse funnene er ikke unike for helsesektoren, men er gjenkjennbare i litteraturen om samarbeid mellom velferdstjenester for øvrig (se eksempelvis Kaasbøll et al, 2020).…”

Access to Public Support Systems Related to Severity of Adversities and Resilience among Adolescents

“…It has become public knowledge that thousands of children who are victims of violence, abuse, and neglect do not receive timely or adequate protection and support [ 23 ]. There has been strong advocacy from the state, researchers, specialists, and local community practitioners on close professional cooperation and collaboration between the three agencies, which resulted in numerous local initiatives of interprofessional collaboration when working with children and youths during the 2010s [ 24 , 25 , 26 ]. At present, interprofessional collaboration in the Norwegian welfare service is still an ongoing effort that encounters difficulties due to previously established individual service autonomy and segregation.…”