«Jeg husker så godt da krigen kom til Norge»: Ni oppvekstfortellinger fra perioden 1923 til 1946

Abstract

Eldre menneskers oppvekstfortellinger gir et retrospektivt og (lokal)historisk innblikk i barns lek, ansvar, familierelasjoner og generasjonsforskjeller. Denne artikkelen er basert på ni livshistorieintervjuer med personer født mellom 1923 og 1939. Fokuset er på hva og hvordan de forteller om egen oppvekst. Informantenes historier trekker frem den «gode barndom» som ble endret av krig, men også hvordan levekår påvirket barndommen og ansvar for å bidra. Deres beretninger drar på det sanselige og er fortsatt fulle av følelser og inntrykk mer enn 75 år senere. De bruker nåtiden til å formidle og ramme inn egne erfaringer, og viser også hvordan minner kan utgjøre en ressurs i eget liv og gi nytt perspektiv på tidligere og senere generasjoner. Informantenes historier drar linjer mellom samfunnsendringer og generasjonsforskjeller. De viser også hvordan eldre mennesker som tidsvitner, gir innsikt i Norges (lokal)historie, og de er en svaert viktig kilde til barns opplevelser under 2. verdenskrig. Artikkelen løfter frem dette og fokuserer spesielt på minner fra tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944.