«Jeg savner barnet mitt». Møter mellom somaliske mødre og barnehagen

Abstract

The focus of this article is the establishment and development of trust between Somali mothers and educators in Norwegian kindergartens. Qualitative interviews with five Somali mothers and four educators were conducted, aiming to raise awareness and achieve a relation of trust amongst the educators and mothers with a minority background. Using critical theory as a lens, the study shows a negotiation process between the mothers and the educators, where elements of sharing, adapting and belonging became important. The mothers went through a process of adaption to the Norwegian kindergarten. The article argues that educators should focus more on mutual dialogue rather than informing monologue in their communication with parents and that both sides have to be open to mutual change.

Early childcare as arenas of inclusion: the contribution of staff to recognising parents with refugee backgrounds as significant stakeholders

“…Their children made friends, learnt the Norwegian language and culture, started their adaption process into the majority's habitus and got prepared for school and life in Norway. Hence, one reason for the expressed satisfaction might be that they saw that their children were safe, happy, and cared for by the staff, which is in accordance to other parents main concerns (Andenaes 2011;De Gioia 2015;Van Laere, and Vandenbroeck 2017;Vuorinen 2018;Sønsthagen 2018). Considering that the parents knew little about what the pedagogical content of early childcare should be, and that they received little information about the child's day, one wonders how they could sufficiently contribute to the early childcare community.…”

“…It has also been evident that parents from minority backgrounds have little knowledge about the daily practices of early childcare; at the same time, they show an eagerness to know more (Van Laere, Van Houtte, and Vandenbroeck 2018). The main concern of parents is the proper care and supervision of their children, as well as if their children are learning the dominant language and social-emotional skills (Andenaes 2011;De Gioia 2015;Van Laere and Vandenbroeck 2017;Vuorinen 2018;Sønsthagen 2018). The importance of a common language for interactions between staff and parents has also been illustrated (De Gioia 2013).…”

«Vi må gjøre som nordmenn, gå på tur og sånn, integrere oss»: Flyktningforeldres erfaringer med barnehagen

“…Flere av studiene, om både minoriteter spesielt og flyktningforeldre spesielt, peker på språkbarrierer, utfordringer knyttet til kulturelle forskjeller og barnehagepraksiser dominert av institusjonaliserte normer for omsorg og foreldreskap (se f.eks. Kalkman & Kibsgaard, 2019;Palludan, 2005;Solberg, 2018;Sønsthagen, 2018). Forskning på flyktninger i Norge viser til at det å tilpasse seg fellesskapet og framstå så lik majoriteten som mulig er viktig for mange (Lauritsen & Berg, 2019).…”

Å høre til der du bor: om foreldres opplevelser av tilhørighet gjennom barnehagen

“…En studie gjort blant ansatte i barnehager viser at denne gruppen kan vaere usikre på egen kompetanse i møte med minoritetsforeldre og ha vansker med å skape naere relasjoner til dem (Sønstehagen, 2018). På den andre siden kan forskning på polske barns erfaringer av møtet med norsk barnehage peke på hva riktig kompetanse kan ha å bety (Sadownik, 2018).…”

“…Uformelle samtaler kan vaere med på å bryte ned kommunikasjonsbarrierer og sikre grunnlag for å forbedre samarbeidet. Her kan både foreldres og ansattes usikker het imøtegås slik at partene blir tryggere på samarbeidet (Sønstehagen, 2018). Foreldre kan utvikle sine relasjoner til de ansatte (Solberg, 2018) i en annen sammenhengen enn henteogbringesituasjoner (Solberg, 2019), og gjerne bli tryggere på hvordan de ansatte oppfatter dem som foreldre (Andenaes, 2011).…”