I denne artikkelen studerer vi om ein tekstforfattars generelle tilbøyelegheit til å gjere rettskrivings- og bøyingsavvik i nynorsktekstar kan estimerast ut i frå kunnskapar om forfattarens tilbøyelegheit til å gjere nokre spesielle feiltypar. Analysen indikerer at førekomsten av spesielt to feiltypar er gode indikatorar for den totale feilmengda i vårt tekstmateriale. Dei to feiltypane representerer begge avvik i vokalisme, der spesielt den eine tyder på påverknad frå bokmål som til dømes øke for auke, leke for leike, medan den andre også har innslag av munnleg påverknad som posetiv for positiv og virke for verke. Utgangspunktet er eit datasett om normavvik («rettskrivingsfeil») i studenttekstar, og vi nyttar generaliserte lineære modellar i analysen.
English abstract
Is it possible to estimate how many spelling mistakes a writer using the nynorsk language might make from his or her aptitude to write a few specific mistakes? A statistic analysis
In this text, we explore the following question: Is it possible to estimate how many spelling mistakes a writer using the nynorsk language might make from his or her aptitude to write a few specific mistakes? The analysis of our data set indicates that two particular mistake types together form a good indicator of the total amount of spelling mistakes in our material. The mistake types represent vowel divergences, where one of the mistakes in particular seems to be influenced by the majority language in Norway, bokmål: øke for auke, leke for leike. The other type seems also to be influenced by spoken language, like posetiv for positiv and virke for verke. The text material is a data set describing mistakes in student texts, and we use generalized linear models in our analysis.