SammendragIKTer et av de mest kjønnsdelte fagområdene i Norge og illustrerer «the Nordic Gender Paradox», som viser til et misforhold mellom en høy grad av kvinnelig yrkesdeltakelse i de nordiske landene, parallelt med en sterk kjønning av fagog yrkesområder. En høyere andel kvinner i IKT-yrker er et mål som saerlig blir aktualisert av økende digitalisering. Denne artikkelen bygger på et kvalitativt empirisk materiale og analyserer dialogmøter med til sammen 12 organisasjoner som ble invitert til å diskutere likestilling i IKT-arbeid. Analysen utforsker hvordan diskursen om likestilling i IKT blir forstått i organisasjonene og hvordan dette påvirker holdninger til praktisk likestillingsarbeid. Ti alternative tilnaerminger til likestilling i IKT blir identifisert fra dialogmøtene. Disse kan forstås som diskursiv praksis som artikulerer «motstand» i form av alternative meninger som utfordrer diskursen om likestilling i IKT, idet de reforhandler og justerer, omdefinerer og, i noen tilfeller, avviser denne. Rekruttering av kvinner til IKT-arbeid er i stor grad overlatt til den enkelte bedrift. Analysen viser at det fremdeles finnes kjønnede forestillinger om hvem som passer til IKTarbeid, og at disse i liten grad bidrar til å motivere organisasjonene til praktisk likestillingsarbeid.
AbstractICT is one of the most gender-divided fields in Norway and illustrates the "Nordic Gender Paradox", referring to a mismatch between a high level of participation by women in working life in parallel with a strong gendering of disciplines and professions. A higher proportion of women in ICT professions is a goal that is particularly relevant due to increasing digitalization. This article builds on qualitative empirical material and analyzes meetings with 12 organizations that were invited to discuss gender equality in ICT work. The analysis explores how the discourse of gender equality in ICT is perceived in the organizations and how this affects attitudes to practical gender equality work. Ten alternative approaches to gender equality in ICT are identified. These can be analyzed as discursive practices that articulate "resistance" as alternative meanings that challenge the discourse of gender equality in ICT, as they renegotiate, redefine and, in some cases, reject the discourse. Recruitment of women to ICT work is a task left to the individual organizations. The authors claim that there are still gendered perceptions of who is appropriate for ICT work, and these perceptions do not motivate the organizations to engage in gender equality work.