Klima for endring?

Abstract

SAMMENDRAGMenneskeskapte klimaendringer er en av vår tids store utfordringer, spesielt for landbruket som både er en betydelig bidragsyter og som kan bli hardt rammet gjennom endrede dyrkingsbetingelser. St.meld. nr. 39 (2008St.meld. nr. 39 ( -2009) Klimaendringene -landbruket en del av løsningen bygger på at landbruket skal ta sektoransvar for å bidra til å oppfylle norske klimamål. Dette fordrer driftsendringer og tilpasninger på bruksnivå, og bonden blir dermed en sentral aktør for klimapolitisk måloppnåelse. I denne kvantitative studien ser jeg naermere på norske bønders klimaholdninger, deres landbrukspolitiske prioriteringer, og hva de mener skal til for å iverksette klimatiltak på eget bruk. Analysene baserer seg på en nasjonal representativ survey fra 2011, gjennomført av Norsk senter for bygdeforskning, der klimapolitikk og klimaendring var hovedtema. Denne surveyen er så langt den eneste tilgjengelige av sitt slag.Resultatene viser at selv om bøndene oppfatter klimaendringene som reelle og menneskeskapte, gis det ikke uttrykk for at de oppfattes som akutte. De fremviser derimot en viss løsningsskepsis, som innebaerer at de ser det som mer utfordrende å skulle tilpasse seg ny (klima)politikk enn reelle klimaendringer. I rekken av landbrukspolitiske mål og driftsmessige utfordringer på bruket, prioriteres forhold knyttet til produksjon og driftsøko-nomi sterkere enn tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Økonomiske insentiver, i form av offentlige støtteordninger eller høyere priser, er det som i sterkest grad kan bidra til at man vurderer å gjennomføre klimatiltak på eget bruk. Det gis også klart uttrykk for at andre sektorer bør bidra mer til kutt i klimagassutslipp enn landbruket. Det som i sterkest grad bidrar til å forklare variasjon i klimaholdninger er utdanningsnivå, politiske eller ideologiske faktorer og følelsen av naerhet, det vil si i hvilken grad man oppfatter at klimaendringer er noe som vil påvirke egen virksomhet i fremtiden. Skal man nå klimamålene i landbrukssektoren, må bøndenes motivasjon bli sterkere, og fokus bør ligge på tiltak som ser produksjonsmål, driftsresultat på bruksnivå og klimatiltak i en større sammenheng. Nøkkelord: klimaendring, klimatiltak, bønder, landbrukspolitikk, klimaholdningerThis article is downloaded from www.idunn.no.

Farmers as climate citizens

“…A survey from the CSCAPE project on Norwegian farmers' relationship with global climate change and agricultural practises showed that 98 percent of Norwegian farmers had no plans to make specific investments or restructure their operations on the grounds of climate change (Aasprang 2013, Brobakk 2017). 1 Nevertheless, 41 percent expected to be affected by climate change within the next ten years; significantly, as many expected positive outcomes for their businesses as expected negative ones.…”

“…One interpretation of the data is that farmers held only weak opinions about near-future interrelationships between everyday farming practises and climate change, and only a minority (42 percent) were engaged in the climate debate. When asked to rank policy priorities, issues related to farm economy and food production are more important than reducing GHG emissions from the farm sector (Brobakk, 2017). Hulme (2009) argues that the main reasons for disagreement about how to cope with climate change are connected to how we wish to live together in society.…”