Klinisk nytte av plateberiket plasma?

Abstract

Klinisk nytte av plateberiket plasma? 737 -8 Et blodplatekonsentrat kalt plateberiket plasma får stadig større plass i behandlingen av muskel-og skjelettlidelser. Hva vet vi egentlig om effekten?Den amerikanske fotballspilleren Hines Ward pådro seg en båndskade i kneet to uker før Super Bowl i 2009, men spilte kampen og ble kåret til banens beste. En lokal injeksjon med plateberiket plasma (platelet rich plasma, PRP), satt kort tid etter skaden, fikk aeren for den raske returen. Laglegen ble genierklaert, og den til da uvanlige behandlingsformen ble slått stort opp i amerikanske medier.Siden har metoden vaert hyppig brukt innen idrettsmedisinen, og også i Norge tilbys den av flere private aktører. Omtale i mediene og bruk hos kjente idrettsprofiler har skapt stor forventning, og flere etterspør nå behandlingen.Plateberiket plasma er et blodplatekonsentrat med varierende mengde hvite blodceller, fremstilt fra pasientens eget blod. En venøs blodprøve sentrifugeres slik at det oppstår en lagdeling som skiller blodplater og hvite blodceller. Disse er løst i plasma, som også inneholder fibrinogen og andre signalstoffer, som makroglobuliner. Avhengig av metode fremstilles leukocyttfattig eller leukocyttrikt konsentrat. Blodplatene inneholder en rekke vekstfaktorer med anabol og katabol virkning. Leukocyttene inneholder i hovedsak katabole og proinflammatoriske faktorer.Plateberiket plasma injiseres på skadestedet. Behandlingen brukes på kroniske skader i bevegelsesapparatet, som epikondylitt, akillestendinopati og patellar tendinopati, men også intraartikulaert i artroseledd og på akutte skader, som ligament-og muskelrupturer. Tanken bak behandlingen er at vekstfaktorene skal optimalisere vevsregenerering hos pasienten gjennom å trigge kroppens egne tilhelingsmekanismer (1). Sprikende resultaterVi har nylig publisert en oversiktsartikkel i Norsk Idrettsmedisin, der vi gjennomgår litteraturen knyttet til plateberiket plasma (1). Hvordan skal vi forholde oss til midlet, og hvilke råd skal vi gi våre pasienter? I cellekulturer stimulerer det til økt celleproliferasjon (2 -4). Enkelte dyrestudier har også vist lovende resultater, men effekten i humane studier har imidlertid ikke vaert overbevisende.Litteraturen domineres av mindre studier og oversiktsartikler, men det er de siste årene kommet flere randomiserte, kontrollerte undersøkelser der effekten av plateberiket plasma på ulike vev, lidelser og skader er evaluert. Enkelte studier viser effekt, men totalt sett spriker resultatene, og studiene er i liten grad reproduserbare. Flere har også betydelige svakheter. Innhold, konsentrasjon og volum av injisert plateberiket plasma varierer, i den grad dette er kontrollert for, og dette vanskeliggjør tolking og sammenlikning av resultater (1).Behandling av kronisk epikondylitt med injeksjon av plateberiket plasma har vist bedre resultater enn injeksjon med fullblod, kortison og lokalbedøvelse, men det foreligger ingen studie med sann placebokontroll, som saltvannsinjeksjon (5 -8). Ved behandling av akillestendinopati og -ru...