Knowing in nursing: a concept analysis

Bonis, Susan A.

doi:10.1111/j.1365-2648.2008.04951.x

Cited by 49 publications

(41 citation statements)

References 106 publications

(292 reference statements)

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…By using Carper's pattern of knowledge, she was able to show the complexity of clinical patient situations-situations where more than mere natural science knowledge is needed. In addition, Bonis (2009) concluded in her review article after a concept analysis in nursing that "Carper's patterns of knowing have been the foundation of discussion to further nursing knowledge" (p. 1329).…”

Section: Methodical Approachmentioning

confidence: 96%

Familiarity Knowledge in Student Nurses’ Clinical Studies: Exemplified by Student Nurses in Palliative Care

Haugan¹,

Hanssen

2012

Res Theory Nurs Pract

View full text Add to dashboard Cite

In this article based on a literary study, the form of knowledge namedfamiliarity knowledgeis examined. Although rooted in the philosophical tradition of Wittgenstein and Polanyi, the development of familiarity knowledge is tied in with clinical practice and particular patients and contexts while paying attention to the framework factors influencing the setting as a whole as well as with theoretical knowledge relevant to the situation at hand. Palliative care makes a backdrop for some of the discussion. Familiarity knowledge can never be context free and attends to that which is unique in every nurse–patient relationship. Both assertive and familiarity knowledge are needed to care for dying patients in a competent, sensitive, and truly caring manner. Mentors need to help students synthesize assertive knowledge and familiarity knowledge during their clinical studies to enrich both kinds of knowledge and deepen their understanding. Student nurses expertly mentored and tutored while caring for dying patients living at home become, for instance, less apprehensive about facing dying patients than students not so mentored. Nurses need to understand the complexity of nursing care to be able to see the uniqueness of the situation and approach the individual patient on the bases of experience and insight.

show abstract

Section: Methodical Approachmentioning

confidence: 96%

Familiarity Knowledge in Student Nurses’ Clinical Studies: Exemplified by Student Nurses in Palliative Care

Haugan¹,

Hanssen

2012

Res Theory Nurs Pract

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…As such, knowing refers to the knowledge processes about how to perform particular tasks, which are both situated or unfold over time (Gherardi, 2006). Knowing is constructed of claims about objective knowledge interfaced with the individual's subjective perspective and personal experience (Bonis, 2009). Some of the most recognized forms of knowing are clinical and patient care experiences, local knowledge, sociopolitical knowledge, unknowing (an individual's awareness of their own limitations), intuition, and reflection (Paley, Cheyne, Dalgleish, Duncan, & Niven, 2007;Rycroft-Malone et al, 2004).…”

Section: The Frameworkmentioning

confidence: 99%

“…Some of the most recognized forms of knowing are clinical and patient care experiences, local knowledge, sociopolitical knowledge, unknowing (an individual's awareness of their own limitations), intuition, and reflection (Paley, Cheyne, Dalgleish, Duncan, & Niven, 2007;Rycroft-Malone et al, 2004). The consequences of knowing are understanding, finding meaning, and personal transformation (Bonis, 2009), often resulting in the change of practice. Knowledge also has diverse sources.…”

Section: The Frameworkmentioning

confidence: 99%

How best practices are copied, transferred, or translated between health care facilities

Guzman

Fitzgerald

Fulop

et al. 2015

Health Care Management Review

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Kunnskapsutviklingen i sykepleie er dynamisk. Kunnskapsområdene er avhengig av hverandre og på visse områder er de sammenfallende (13).…”

Section: Kunnskapssyntesenunclassified

Sykepleieteori i møte med pasienten

Gran

2012

Sykepleien

View full text Add to dashboard Cite

HovedbudskapI praksis anvender sykepleiere kunnskap fra mange og varierte kilder for å gi en helhetlig sykepleie. I undervisning og veiledning av studenter kan man ved å analysere en pasientsituasjon prøve å beskrive og tydeliggjøre noe av denne kunnskapen. SøkeordLes mer og finn litteraturhenvisninger på våre nettsider.› Kunnskapsbasert sykepleie › Praksisstudie › Hermeneutikk Sykepleiers dilemmaer og valg ved pleie av en døende kreftpasient viser hvordan sykepleieteori danner grunnlag for praksis. Som sykepleier og høyskolelektor er jeg opptatt av hvordan sykepleierstudentene kan laere seg sykepleiefaget. Jeg mener at skal studentene forstå hva sykepleie er, og hva som er sykepleierens unike bidrag i helsevesenet, må jeg som underviser og veileder bruke klinikken i undervisningen og ta med meg teorien ut i klinikken. Høyskolen i Buskerud har valgt Suzie Kims kunnskapsområder som sykepleiefagets teoretiske overbygning. Disse kunnskapsområ-dene er naturvitenskap, hermeneutikk, kritisk hermeneutikk og etikk/estetikk. Dette danner grunnlaget for den kunnskapsbaserte undervisningen vi tilbyr ved høyskolen. Min erfaring er at studentene kan ha problemer med å forstå hva slags kunnskap som faller inn under de ulike områdene, og hvorfor det er nødvendig at de erverver seg denne kunnskapen. Ved å bruke av en pasienthistorie, ønsker jeg med denne fagartikkelen å tydeliggjøre disse kunnskapsområdene for studentene. Pasientens navn er anonymisert. «Jørgen og jeg»En helg jeg jobbet som nattoversykepleier på et lite sykehus ble jeg tilkalt av en forholdsvis nyutdannet sykepleier på en av de kirurgiske postene. Hun ville jeg skulle komme og se til en døende pasient fordi hun syntes det var vanskelig å lindre smertene hans. På telefon forteller sykepleieren meg at ingen har fått noe kontakt med pasienten det siste døgnet, og at pårørende sitter og våker over ham. Når jeg kommer til posten forteller sykepleieren meg følgende: «Jørgen Hansen er en mann i midten av femtiårene som for fem må-neder siden fikk vite at han hadde en inoperabel cancer pancreas med metastaser til blant annet lever, lunge og skjelett. Hansen ble innlagt for et par uker siden med ileus på grunn av store tumormasser, ble operert og fikk anlagt en stomi. Samtidig fikk han innlagt et epiduralt kateter for smertelindring, da han i lange tider hadde brukt store doser opiater for å lindre smertene sine. Pasienten hadde siden operasjonen hatt mange og sterke smerteanfall til tross for store doser smertestillende epiduralt. I tillegg fikk han smertestillende og kvalmestillende subkutant på magen via en pumpe. Nå var Jørgen Hansen dø-ende, og den ansvarlige legen hadde bestemt at han skulle få beroligende medikamenter subkutant via en smertepumpe. Dette for at han skulle få sove mesteparten av tiden, og på den måten slippe å oppleve sine lidelser bevisst. Det var ikke kommet noe avføring i stomiposen på flere dager, og det var minimalt med urinproduksjon.» Sykepleieren ville helst ikke gi ham mer smertestillende, da hun var redd han skulle slutte å puste og dø av...

show abstract

Knowing in nursing: a concept analysis

Abstract: This analysis illuminates an area in which nursing has carved out its own niche in healthcare research. The concept of knowing in nursing practice and research reflects a focus on the individual experience of health and illness.

Cited by 49 publications

References 106 publications

Familiarity Knowledge in Student Nurses’ Clinical Studies: Exemplified by Student Nurses in Palliative Care

Familiarity Knowledge in Student Nurses’ Clinical Studies: Exemplified by Student Nurses in Palliative Care

How best practices are copied, transferred, or translated between health care facilities

Sykepleieteori i møte med pasienten

Contact Info

Product

Resources

About