Komplementærøkonomi – større bæreevne ved å lære av naturens økosystemer

Abstract

Omatt Gjenbruksverksted i Bodø er et eksempel på hvordan en forretningsmodell kan konkretisere begrepet baerekraft. Forretningsmodellen er utviklet i samspill mellom flere ulike aktører; lokalt naeringsliv, lokale myndigheter og med en frivillig organisasjons -Røde Korssom omdreiningspunkt.Hovedsiktemålet med forretningsmodellen er samskaping, gjensidighet, hensynsfull bruk av menneskelige og materielle ressurser og langsiktig sterk baerekraft. Vi har valgt å ta i bruk begrepet komplementaerøkonomi fordi vi mener det dekker godt de prinsippene som Omatts forretningsmodell er et eksempel på. Som konsept er komplementaerøkonomi en retrovasjonen gjenfinnelseav måter å innrette seg på i tider da man ikke forventer økt handlingsrom i budsjettene. Kombinasjoner av pengebaserte og ikke-penge-baserte bidrag sammen med en dypt forankret dugnadstradisjonen har vaert, og er fremde les, viktige elementer i norsk økonomisk sammenheng. I seg selv bygger en komplementaerøkonomisk tilnaerming på enkle prinsipper, der det handler om å aktivere ressurser i samarbeid for å oppnå gjensidig-nytte. Framgangs måten er å identifisere behov og tilgjengelige ressurser i nåvaerende situasjon. I tillegg identifiseres hva den som har behovet selv kan bidra med på en positiv måte, dermed aktiveres ressurser. En slik form for økonomisk tenkning sikter mot å sette sammen de enkelte delene til et større hele, som når man legger puslespill. Jo bedre planlagt puslespillet er, desto større synergieffekter oppnås. NØKKELORD: baerekraft, komplementaerøkonomi, tredelt bunnlinje KOMPLEMENTAERØKONOMI ER SOM Å LEGGE PUSLESPILLUtgangspunktet er som hos Jakobsen (2019, 55), at det trengs grunnleggende endringer i dominerende økonomiske og politiske tilnaerminger for å kunne nå FNs baerekraftsmål. Baerekraftsmålene bygger på en verdiforståelse som innebaerer å ta hensyn til både mennesker, natur og økonomi for å oppnå reell baerekraft, og å samarbeide om å nå målene (FN 2015). 1 Verdiforståelsen kan kalles «trippel bunnlinje», der kulturelle/sosiale verdier, naturverdier og økonomiske verdier sidestil les (Elkington 1999; Ingebrigtsen og Jakobsen 2007). Den sirkulaerøkonomiske tilnaermingen som også inngår skal ivareta verdier enten de er av naturlig, tilvirket, menneskelig, kulturell eller økonomisk karakter. For å nå FNs baerekraftsmål trengs også et helhetlig og langsiktig perspektiv der solidaritet med kommende generasjoner er innebygd. Da er det fruktbart å ha en utvidet økonomisk forståelse som bygger på 1 FNs baerekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, se https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

10. Samskapt bærekraft i arbeidslivet: sammenfattende analyse

“…Utfordringen er å gjøre økonomien baerekraftig, såkalt grønn vekst, slik at den både sikrer menneskers behov, og holder seg innenfor naturens tåleevner. (FN, 2021a) Likevel er flere forskere skeptiske til hvorvidt økonomisk vekst er forenlig med baerekraftig utvikling (for eksempel Berg et al, 2021;Eisenmenger et al, 2020;Jakobsen, 2018;Söderbaum, 2014;Tjønndal et al, 2022;Wiedmann et al, 2020). Et dilemma som fremheves i denne sammenheng, er hvorvidt økonomisk vekst er en del av problemet eller en del av løsningen.…”

“…I utviklingen fra ideell organisasjon til forretningsaktør ble de opprinnelige motivasjonsfaktorene, som det å forene krefter for arbeid med baerekraft og kunnskapsbevaring, tillagt mindre verdi enn fokuset på økonomisk gevinst. Manglende økonomiske krefter resulterte derfor i at Omatt-prosjektet ble nedlagt fordi det var for lite forenlig med markedets styringslogikker (Berg, Holand & Nystad, 2021). Oppsummert kan vi altså si at flere av organisasjonene som utforskes i denne boka, ser ut til å jobbe ut ifra en forståelse av at økonomisk baerekraft er en forutsetning for organisasjonenes evne til å jobbe med økologiske baerekraftsmål.…”

“…For det andre ser vi at eksempler på baerekraftsarbeid kan bidra til diskusjoner om standardisering og måling av baerekraftig utvikling (Berg et al, 2021). De fleste av kapitlene i boka tar opp spørsmål om måling, evaluering, rapportering eller standardisering av baerekraftstiltak.…”

1. Samskapt bærekraft i norsk arbeidsliv

“…Med andre ord ser det ikke ut til at det er snakk om å legge om organisasjonsstrukturer og strategier, men heller om å bygge på eller skape noe ekstra i tillegg til eksisterende organisasjonspraksiser. Hvorvidt disse baerekraftsprosjektene blir integrert i driften av organisasjoner er ofte uklart i forskningsartiklene (Berg et al, 2021;Hanssen & Knapskog, 2022;Martinussen & Aspen, 2021;Narvestad et al, 2022;Vangelsten et al, 2018). Forskning på samskapt baerekraft i norsk arbeidsliv antyder videre at organisasjoner ofte har ett eller noen få spesifikke baerekraftsmål som utgangspunkt for samar-…”

“…beidet. Likevel ser det ut til at resultatene av prosjektene ofte bidrar på flere nivåer (Askheim, 2016;Berg et al, 2021;Hanssen & Knapskog, 2022). Et eksempel er prosjekter som handler om å redusere transportutslipp for å bidra til bedre klima og miljø (Hanssen & Knapskog, 2022).…”