Krisesentre i Norge og covid-19

Abstract

I denne artikkelen diskuterer vi, med utgangspunkt i en studie om krisesentre, hvordan covid-19-pandemien har påvirket sentrenes virksomhet og deres arbeid med å hjelpe personer som er utsatt for vold i naere relasjoner. Studien ble gjennomført i to omganger i det første halvåret av pandemien -i perioden med strenge smitteverntiltak (april 2020) og i perioden etter oppmykningen av tiltakene (juli 2020). Resultatene peker på at pandemien ikke har ført til en krise for krisesentrene. Disse har tilrettelagt sin virksomhet godt for å håndtere smitteverntiltak og andre konsekvenser av pandemien. Flertallet oppgir at de har kunnet hjelpe voldsutsatte, og at samarbeidet med andre deler av tjenesteapparatet har fungert stort sett som før pandemien. Likevel har endringer og begrensninger i andre hjelpetilbud og i samfunnet for øvrig hatt konsekvenser for både brukere og ansatte ved krisesentrene. Sentrene er saerlig bekymret for barn, brukere med etnisk minoritetsbakgrunn og voldsutsatte som er i spesielt sårbare situasjoner, eller som har tilleggsutfordringer. I tillegg synliggjør koronakrisen underliggende problemer, som ressursmangler og utilstrekkelige rammebetingelser for en del av krisesentrene.