Kritisk tekstkompetanse i norskfaget

Abstract

Denne artikkelen presenterer funn frå ei spørjeundersøking om kritisk lesing og vurdering som omfattar eit utval på 228 norske elevar på åttande trinn (13–14 år). Studien undersøkjer både kva oppfatningar om kritisk lesing elevane formidlar og korleis elevar vurderer og grunngir lesinga si av multimodale kommersielle tekstar. Eit hovudfunn i studien er at forståinga av kritisk lesing som kjeldekritikk er mest utbreidd blant elevane. Ein stor del av elevane har såleis ei rimeleg, men avgrensa oppfatning av kva det vil seie å nærme seg ein tekst på ein kritisk måte. Elevane forbind i mindre grad kritisk lesing med det å nærme seg teksten på ein analytisk måte. Eit anna hovudfunn er at ein del elevar har utfordringar med å vurdere kommersielle og multimodale tekstar som har ei informerande framstillingsform. Svara tyder blant anna på at elevar i for liten grad legg vekt på informasjon som blir formidla visuelt. Studien viser elles at fleire elevar problematiserer den kommersielle intensjonen i tekstane når dei blir oppmoda til å gjere tekstnære tilnærmingar. Funna i studien peikar mot at det kan vere behov for å etablere ei utvida forståing av kva kritisk tekstkompetanse kan vere i norskfaget, og for å utvikle nye og meir tekstnære metodar for korleis elevane kan arbeide med kritisk tilnærming til multimodale kvardagstekstar av ulike slag.

Innledning

“…Kapitlet har belyst ulike sider ved kritisk lesing i norskfaget. Kritisk lesing er ikke nødvendigvis en eksplisitt del av laererens undervisning (Magnusson, 2021), og for mange elever er det uklart hva kritisk lesing innebaerer (Veum, Kvåle, Løvland & Skovholt, 2022). Utvikling av kritisk lesing må bygges gradvis og systematisk gjennom skoleløpet.…”

«Det er litt vanskelig å være kritisk til det når man er så vant til å se det» – om ungdomsskoleelevers kritiske refleksjoner over tekster i sosiale medier

“…Eksempelvis er de bevisste på at visuelle framstillinger i sosiale medier ikke alltid er realistiske, men de setter ikke ord på hvordan man kan vurdere tekstenes visuelle validitet. Dette samsvarer med tidligere funn av hvordan ungdommer vurderer multimodale tekster (Veum et al, 2022), og indikerer at selv om ungdommene viser forståelse for hva tekstene kommuniserer, trenger de verktøy for å forstå, eller et begrepsapparat for å sette ord på, hvordan tekstene kommuniserer.…”

“…En multimodal sosialsemiotisk tilgang tilbyr analyseverktøy for å avdekke hvordan verbale og visuelle virkemidler brukes for å konstruere virkelighetsversjoner i tekster (Kress & van Leeuwen, 2021). I en studie av hvordan 228 elever på åttende trinn i Norge vurderer multimodale tekster (Veum et al, 2022), viste det seg at elevene i liten grad knyttet kritisk lesing til oppmerksomhet på selve teksten, de la liten vekt på visuell informasjon og de brukte få faglige metaspråklige begreper (s. 17). Dette indikerer et behov for mer konkret undervisning i kritisk analyse av tekst.…”

“Det er veldig fristende å synge med”

“…Laereren kan gi elevene verktøy som de kan bruke for å orientere seg, blant annet ved å vise dem ulike stemmer og perspektiver i tekstmøter i klasserommet. En måte å få tak i ulike stemmer i tekster, er å lese med og mot teksten (Janks, 2010;Roe et al, 2018;Veum & Skovholt, 2020). Å lese med teksten vil si å lese teksten på tekstens premisser, og forsøke å forstå innholdet gjennom å vurdere og analysere teksten i konteksten den springer ut fra.…”