Kulturforskning og empirisk analyse

Skarpenes, Ove; Sakslind, Rune

doi:10.18261/issn1504-291x-2008-02-08

“…I norsk sosiologi har det gått en debatt mellom ulike forskere på klasse og kultur som også knytter an til denne diskusjonen om diskursdata versus praksisdata (se bl.a. Andersen & Mangset, 2012;Jarness & Friedmann, 2017;Sakslind et al, 2018;Skarpenes, 2007;Skarpenes & Sakslind, 2008;Skogen et al, 2008;Vassenden & Mangset, 2022). Sosiologene Rune Sakslind, Ove Skarpenes og Roger Hestholm (2018) var interessert i hvordan den norske middelklassen forholdt seg til kultur og hva som kan defineres som legitim kultur i Norge.…”

Section: Diskursdata Kan Fortelle Oss Noe Interessantunclassified

“…Uavhengig av hva man måtte mene om verdien av hver av disse sosiologgruppenes bidrag, er det verdt å merke seg for vår metodediskusjon her, at Skarpenes og kollegene inntar en posisjon hvor de sier at diskursdata er verdifullt. Argumentet deres går ut på at ja, det er godt mulig disse middelklasseinformantene forteller ting i intervjuene som de tenker er sosialt akseptabelt å si i Norge, men da forteller det noe interessant om hva det er som er sosialt akseptabelt å si i Norge (Andersen & Mangset, 2012;Skarpenes & Sakslind, 2008).…”

Section: Diskursdata Kan Fortelle Oss Noe Interessantunclassified

Hva slags data får vi av intervjuer? Hvordan gripe praksis, taus kunnskap og mer enn forskjønnende selvpresentasjoner med intervjuer

Mangset

2024

Tett På Profesjon, Arbeid Og Politikk: Kvalitative Metodeutfordringer Og Verktøy for Å Løse Dem

1

0

View full text Add to dashboard Cite

This chapter addresses two challenges in interviewing: how to grasp tacit and taken for granted practices and representations, and how to get data on accounts or practices that are not part of the official discourse on the phenomenon under study. Professional practices and life more generally are full of routinised practices and tacit knowledge that the people engaging in them are hardly aware of doing. Yet, such practices may be very defining for a profession, or be a key to understanding power-relations. However, how can we as researchers grasp them? Another challenge for researchers is the way people tend to say one thing and do something else. Getting behind established self-presentations and grasping people’s practices is a challenge, in particular through interviews. However, although we surely should try to diversify the methods we use, interviews are often the only or the best approach in a given situation. Does that mean that we should give up on getting data on practices? This chapter discusses the relationship between data on discourse (or accounts, representations, norms) and data on practice, and defines this relationship in terms of a continuum rather than a dichotomy. Finally, it discusses specific tools that one can use in interviews to get data on practice, and data on representations and norms closer to practice.

show abstract

“…I norsk sosiologi har det gått en debatt mellom ulike forskere på klasse og kultur som også knytter an til denne diskusjonen om diskursdata versus praksisdata (se bl.a. Andersen & Mangset, 2012;Jarness & Friedmann, 2017;Sakslind et al, 2018;Skarpenes, 2007;Skarpenes & Sakslind, 2008;Skogen et al, 2008;Vassenden & Mangset, 2022). Sosiologene Rune Sakslind, Ove Skarpenes og Roger Hestholm (2018) var interessert i hvordan den norske middelklassen forholdt seg til kultur og hva som kan defineres som legitim kultur i Norge.…”

Section: Diskursdata Kan Fortelle Oss Noe Interessantunclassified

“…Uavhengig av hva man måtte mene om verdien av hver av disse sosiologgruppenes bidrag, er det verdt å merke seg for vår metodediskusjon her, at Skarpenes og kollegene inntar en posisjon hvor de sier at diskursdata er verdifullt. Argumentet deres går ut på at ja, det er godt mulig disse middelklasseinformantene forteller ting i intervjuene som de tenker er sosialt akseptabelt å si i Norge, men da forteller det noe interessant om hva det er som er sosialt akseptabelt å si i Norge (Andersen & Mangset, 2012;Skarpenes & Sakslind, 2008).…”

Section: Diskursdata Kan Fortelle Oss Noe Interessantunclassified

Etnografi og kritisk humanisme: Kraften i tykke beskrivelser

Vike

2024

Tett På Profesjon, Arbeid Og Politikk: Kvalitative Metodeutfordringer Og Verktøy for Å Løse Dem

0

View full text Add to dashboard Cite

This chapter addresses three fundamental and related challenges ethnographic research faces in our own time: weakened legitimacy, thin descriptions and poverty of theory. The first mainly concerns changing views on what are considered good research ethics, something which imposes considerable restrictions on the potential of ethnography, particularly by limiting access to important arenas for fieldwork. The second – the risk that thin descriptions become dominant – is partly a consequence of the first but is also influenced by the fact that many (and probably more and more) ethnographic analyses are based on interviews alone. By theory poverty, I refer to the tendency for the understanding of ethnographic material to be to some extent disconnected from relevant theoretical reflection, and instead, for example, reduced to coding processes. I would argue that if we look at these challenges in context, we may be in a good position to recognize the need to exploit the great opportunities of ethnography even better.

show abstract

“…I norsk sosiologi har det gått en debatt mellom ulike forskere på klasse og kultur som også knytter an til denne diskusjonen om diskursdata versus praksisdata (se bl.a. Andersen & Mangset, 2012;Jarness & Friedmann, 2017;Sakslind et al, 2018;Skarpenes, 2007;Skarpenes & Sakslind, 2008;Skogen et al, 2008;Vassenden & Mangset, 2022). Sosiologene Rune Sakslind, Ove Skarpenes og Roger Hestholm (2018) var interessert i hvordan den norske middelklassen forholdt seg til kultur og hva som kan defineres som legitim kultur i Norge.…”

Section: Diskursdata Kan Fortelle Oss Noe Interessantunclassified