Kulturskolen og kulturskolelæreryrket - fenomener i endring

Abstract

Kulturskolen har i løpet av sin eksistens vært gjennom en omfattende profesjonaliseringsprosess både faglig og organisatorisk, og kulturskolelæreryrket har endret seg som følge av denne prosessen. Kulturskolelæreryrkets utvikling medfører at det stilles nye krav ikke bare til innholdet i utdanningene som kvalifiserer til undervisning i kulturskolen, men også til dem som underviser på slike utdanninger, siden deres forståelse av kulturskolefeltet vil ha betydning for utdanningenes innhold. Gjennom kvalitative individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer undersøker jeg i denne artikkelen hva slags forståelse av kulturskolen som skoleslag og kulturskolelæreryrket som finnes blant dem som underviser ved musikkpedagogiske utdanninger som kvalifiserer til undervisning i kulturskolen, samt hvilke oppfatninger disse lærerutdannerne har av hva slags utdanninger fremtidige kulturskolelærerne bør ha for å få et best mulig grunnlag for å utføre sitt virke. Datamaterialet er kodet og kategorisert i en refleksiv forståelsesramme, der profesjonsteori i hovedsak utgjør det teoretiske rammeverket.

Praksissamtalen i kulturskolelærerutdanninger: En arena for utvikling av studenters profesjonsforståelse

“…Denne undersøkelsens nedslagsfelt er i så måte preget av flere ulike praksisfellesskaper og kunnskapskulturer, representert både gjennom faglaerer fra utdanningsinstitusjonen, praksisveileder fra kulturskolen, og kulturskolens tilgang til andre typer praksisfellesskaper gjennom samarbeid med ulike instanser i kommunene. Kunnskapskulturene utgjør en del av den enkelte profesjonsutøvers kompetanseportefølje, og ifølge Waagen (2016) er mangedimensjonalitet et vesentlig trekk i en instrumentallaerers kompetansegrunnlag (se også Aglen, 2018;Angelo, 2012;Jordhus-Lier, 2018). Begrepet mangedimensjonalitet kan innbefatte flere kunnskapsformer, blant annet taus kunnskap (Collins, 2010;Polanyi, 2009;Ryle, 2009), ekspertkunnskap (Dreyfus & Dreyfus, 2003;Ericsson, 2006;Smeby, 2013) og situert kunnskap (Lave & Wenger, 2010).…”

“…Kulturskolelaereren må dermed forholde seg til flere praksisfellesskaper, og det medfører at kulturskolelaereren må balansere sitt virke mellom ulike kolleger, praksiser og styringsdokumenter. Dette gjenspeiles i den mangedimensjonale kompetansen som er karakteristisk for denne profesjonen (Aglen, 2018;Jordhus-Lier, 2018;Waagen, 2016), og disse aspektene kom tydelig fram da en praksisveileder i en av de observerte samtalene innledningsvis fortalte litt om sin yrkeshverdag: Som denne praksisveilederen sier, så må man «kunne litt om alt mulig» i balansegangen mellom de ulike praksisfellesskapene. Dette innebaerer også å forholde seg til ulike styringsdokumenter knyttet til de forskjellige praksisarenaene.…”

“…Min mening er at møtene som oppstår mellom de ulike praksisfellesskapene styrker samtalenes betydning for studentens tilegnelse av profesjonsforståelser. Denne studiens resultater omfatter ikke alle kunnskapsformer som er presentert tidligere i artikkelen, men man kan anta at andre kunnskapskulturer (som igjen er knyttet til et større utvalg av kunnskapsformer) framtrer i andre sammenhenger i praksisundervisningen, siden tidligere undersøkelser (se Aglen, 2018;Angelo, 2012;Angelo et al, 2017;Holgersen, 2010;Jeppsson, 2020;Jordhus-Lier, 2018;Waagen, 2016) viser at kulturskolelaereryrkets kompetanseområder favner et vidt spekter av ulike former for kunnskap.…”