Landskap som hjem

Abstract

Britt Kramvig er professor ved Institutt for reiseliv og nordiske studier ved Universitetet i Tromsø. Hun er opptatt av samiske landskapspraksiser, naturressursforvaltning, forsoningsprosesser og de effekter som koloniale prosesser har hatt og fortsett har i Sápmi. Hun arbeider for tiden med minner og glemsel i samarbeid med kunstnere, filmskapere og kuratorer, samt baerekraft, turisme og effekten av klimaendringer.

Samiske spor i arkivet

“…Arkiver spiller en vesentlig rolle i produksjon av historie. Arbeid med å etablere egne arkiver, eller å lese arkiver på nytt, har derfor stått sentralt for mange urfolksforskere og for forskere som arbeider for avkolonialisering (Mbembe, 2015;Fraser & Todd, 2016;Ghaddar & Caswell, 2019;Kramvig, 2020;de la Cadena, 2021). Hvem som har skrevet og organisert arkivene, er viktig å legge til grunn i møte med arkivene, og like viktig er spørsmålet om hva som ikke er blitt arkivert.…”

“…Reinbeitekonvensjon av 1919 førte til en gradvis stenging av grensen og tap av samisk land og landskap, men òg tap av menneskelig samhandling mellom samer og slekter på øst-vest-aksen. Samiske kunnskapstradisjoner er i overveiende grad muntlige og har i tillegg manifestert seg som spor i landskapet (Kramvig, 2020), i tillegg til gjennom fortellinger, i duodji og i luohti (joik) (Finbog, 2021). I tråd med Nymo (2004) og Vi har ved flere anledninger henvendt oss til en bredere offentlighet og bedt dem som har relevante og viktige dokumenter, om å ta kontakt med oss (Wersland, 2022).…”

Hytta, bygda og byen: Forhandling om tilhørighet i krisetid

“…T. B. Broch, 2020b;Kramvig, 2020). Opplevelsen av bygdas landskap som et «pusterom» for byfolk syntes å ha økt gjennom koronaåret.…”