«Landsmann, snakk tyrkisk!»: om tyrkere, tyrkia-boere og såkalte landsmenn

Abstract

Den tyrkiske nasjonalstaten ble til i en vekselvirkning mellom Det osmanske rikets kategorisering av sine innbyggere og «nye» europeiske kategoriseringsmåter. Spenningen mellom disse måtene å organisere relasjoner mellom stat og samfunn har stått sentralt i tyrkisk politikk frem til dagens situasjon.

Turkey's Vain Struggle to Create a Homogeneous Nation

“…7 He contributed greatly to the design of the ideological foundation of the formation of the new Turkish state in the 1920s. 8 In several articles published in 1904, 9 Akçura discussed the fundamental Ottoman state policies: Osmanism, Pan-Islamism and Turkism. Osmanism refers to a doctrine built on the consolidation of Turkey's position in the Islamic world.…”

Dragkamp mellom autoritært styre og demokratisering i Tyrkia: Medias dekning av den kurdiske konflikten

“…Say har på sin Twitter-profil skrevet en tekst som tyrkiske myndigheter betrakter som kritisk overfor lslam. 12 Eksemplet forteller også om et Tyrkia som ifølge Tyrkia-kjenner Einar Wigen i større grad enn noen gang tidligere rives mellom religiøs identitet og sekulaer statsmakt (Wigen 2011). Say er bare én i en rekke av tyrkiske kunstnere og intellektuelle som de seneste år har blitt siktet for å uttale seg kritisk eller satirisk eller provoserende om nasjonen eller religionen (Dagsrevyen, 15.10.…”

Valg, debatt og konflikt. Osmansk statsborgerskap i Palestina

“…Disse gruppene var ikke likestilte og deres forhold til den muslimske staten varierte i henhold til politisk og sosial utvikling. 8 Med Gülhaneediktet i 1839 begynte dette å forandre seg da Sultan Mahmud ii erklaerte at alle skulle ha like rettigheter uavhengig av religion. Dette ble videre utdypet i erklaeringen Islahat fermani i 1856.…”