Langtidsprognose etter selvpåførte forgiftninger

Abstract

* L a n g t i d s p r o g n o s e e t t e r s e l v p å f ø r t e f o r g i f t n i n g e r De som ble vurdert som suicidale i 1980 hadde ikke høyere dødelighet enn de ikkesuicidale: SMR 3,4 (95 % K.I., 2,6-4,3) for suicidale versus SMR 4,8 (95 % K.I., 4,3-5,4) for ikke-suicidale. Derimot hadde rusmisbrukere signifikant høyere SMR enn ikke-rusmisbrukere: 7,3 (95 % K.I., 6,3-8,3) versus 2,9 (95 % K.I., 2,5-3,4). Også de som verken ble vurdert som suicidale eller rusmisbrukere hadde forhøyet SMR på 2,8 (95 % K.I., 2,3-3,5), og dødeligheten var høyere enn forventet for begge kjønn og i alle aldersgrupper. DødsårsakerEtter 20 år var 7,4 % døde av hjerte/karsykdommer, 7,1 % av selvmord, 4,3 % av ulykker, 3,3 % av kreft, 1,1 % av annen voldsom død og 14,4 % av andre sykdommer. Dødeligheten var høyere enn forventet for alle dødsårsaker, se tabell 2. Spesielt for unaturlige dødsårsaker var SMR høy. Selvmord var 26 ganger hyppigere forekommende i vår kohort enn i den generelle befolkningen. SMR var høyest den første perioden, se tabell 1, men selv i den siste 5-årsperioden var SMR 23,4. Selvpåførte forgiftninger var den vanligste selvmordsmetoden både blant menn og kvinner, se tabell 3. Overgang til "hardere metoder" var likevel nokså vanlig. Selvmordsrisiko Risikofaktorer for dødCox regresjonsanalyser viste at uavhengige risikofaktorer for død i oppfølgingsperioden var det å vaere mann, tilhøre lavere sosioøkonomiske grupper, rusmisbruk og det å ha nedsatt bevissthet ved innleggelsen i 1980. Lavere bevissthet ble tolket som et uttrykk for en mer alvorlig forgiftning. Lengden av oppholdet hadde imidlertid ingen prediktiv verdi. Å bli vurdert som suicidal ved innleggelsen var ikke en uavhengig risikofaktor for død. Risikofaktorene for død var dermed svaert uspesifikke, og vanskelige å bruke for å ekskludere pasienter med lavere risiko.Risikofaktorer for selvmord Å bli vurdert som suicidal ved innleggelsen i 1980 var den eneste uavhengige risikofaktoren for å ta sitt liv i oppfølgings-perioden. Å bli vurdert som suicidal økte risikoen for å dø av selvmord 3,1 ganger (95 % K.I., 1,8-5,7). Dette gjaldt både menn og kvinner. HovedpoengerDen høye dødeligheten blant denne pasientgruppen av selvpåførte forgiftninger samsvarer med den økte risikoen for tidlig død som er funnet blant selvmordsforsøkere (Nordentoft et al., 1993), rusmisbrukere (Gossop et al., 1989) og opiatavhengige (Joe & Simpson, 1987). 4SUICIDOLOGI 2010, ÅRG. 15, NR. 3 L a n g t i d s p r o g n o s e e t t e r s e l v p å f ø r t e f o r g i f t n i n g e r Dødelighet totalt 1980-85 1986-90 1991-95 1996- Kvinner, n=3622 (61 %) 7 (19 %) 2 (6 %) 2 (6 %) 1 (3 %) 1 (3 %) 1 (3 %) 36 (100 %) 38 (57 %) 13 (19 %) 6 (9 %) 4 (6 %) 2 (3 %) 2 (3 %) 2 (3 %) 67 (100 %) I en klinisk hverdag i akuttmottaket er det derfor rasjonelt å betrakte denne pasientgruppen som en felles risikogruppe for tidlig død.Et mer alvorlig forgiftningsbilde vil ofte gi nedsatt bevissthet ved innkomst, og vi fant at lavere bevissthetsnivå var en prediktor for død i oppfølgingsperio-den. Dette ste...