Laparoscopic Heller Myotomy and Dor Fundoplication for Achalasia

Patti, Marco G.; Molena, Daniela; Fisichella, P. Marco; Whang, Karen; Yamada, Hirofumi; Perretta, Silvana; Way, Lawrence W.

doi:10.1001/archsurg.136.8.870

Cited by 146 publications

(76 citation statements)

References 18 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…So it could be argued that the best result of Dor compared to the Nissen is probably not due to the fact that the Nissen lead a major pressure at the LES, instead it is because Dor fundoplication is characterized by a smaller dissection in the hiatal region and provides an anchorage of the margins of the myotomy, and then it keeps them apart during healing, preventing excessive scar shrinkage [11,32].…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

Fundoplication After Heller Myotomy: A Retrospective Comparison Between Nissen and Dor

Cuttitta

Tancredi²,

Andriulli

et al. 2011

EAJM

View full text Add to dashboard Cite

Objective: A retrospective comparison between Nissen and Dor fundoplication after laparoscopic Heller myotomy for achalasia. Materials and Methods:From 1998 to 2004 a first group of 48 patients underwent Heller myotomy and Nissen fundoplication for idiopathic achalasia (H+N group). From 2004 to 2010 a second group of 40 patients underwent Heller myotomy followed by Dor fundoplication (H+D group). Some patients received a previous endoscopic treatment with pneumatic dilatation or endoscopic injection of botulinum toxin that provided them only a temporary clinical benefit. Changes in clinical and instrumental examinations from before to after surgery were evaluated in all patients. Clinical evaluation was carried out using a modified DeMeester symptom score system. Results: Dor fundoplication treatment reduced both dysphagia and regurgitation severity scores significantly more than Nissen fundoplication (p<0.0001). Indeed, the incidence of dysphagia was significantly higher in patients treated with floppy-Nissen than in those treated with Dor fundoplication: by defining dysphagia as a DeMeester score equal to 3 (arbitrary cut-off ), at the end of follow-up dysphagia occurred in 17.65% and 0% (p=0.037) of patients belonging to the H+N and H+D groups, respectively. Conclusion:Heller myotomy followed by Dor fundoplication is a safe and valuable treatment. The procedure showed a lower incidence of postoperative dysphagia versus Nissen fundoplication and a negligible incidence of postoperative GERD in a long-term postoperative follow-up. Bulgular: Dor fundoplikasyon tedavisi Nissen fundoplikasyondan daha fazla disfaji ve yetersizlik şiddet skorunu önemli (p<0.0001) ölçüde azaltmıştır. Sonunda, "disfajik" olarak değerlendirmenin DeMeester skorunun 3 (keyfi cut-off ) alındığı bir hastada, gerçekten de, Dor fundoplikasyon ile tedavi edilenlere göre floppy-Nissen ile tedavi edilen hastalarda disfaji insidansı oranı anlamlı derecede daha yük-sek bulunmuştur. Sırasıyla H+N ve H+D grubu grubundaki hastalarda %17.65 ve %0 (p=0.037) takip hastalığı (disfaji) oluşmuştur. Sonuç:Heller miyotomi-Dor fundoplikasyon güvenli ve değerli bir tedavi yöntemidir. Bu prosedür, postoperatif disfajiye karşı Nissen fundoplikasyon daha düşük bir insidans ve ihmal edilebilir bir oranda ameliyat sonrası uzun süreli bir takip de ameliyat sonrası GÖRH göstermiştir.

show abstract

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

“…Therefore, this was a retrospective study, without a research project, not double-blind and not randomized, meaning it therefore did not need ethical approval [9][10][11].…”

Section: Methodsmentioning

confidence: 99%

Fundoplication After Heller Myotomy: A Retrospective Comparison Between Nissen and Dor

Cuttitta

Tancredi²,

Andriulli

et al. 2011

EAJM

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Ved eksisjon av divertikkelen ble det fripreparert og eksidert, deretter ble m. propria adaptert over eksisjonsstedet. Dessuten ble det i noen pasienter utført Hellers myotomi (9) og Dors fundoplikasjon (9).…”

Section: Diagnostikk Og Behandlingunclassified

Kirurgisk behandling av epifrenisk oesophagusdivertikkel

Hauge¹,

Johnson²,

Sandstad³

et al. 2014

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

MATERIALE OG METODE 11 pasienter (ni menn) ble i perioden 2002-12 operert for oesophagusdivertikkel med eksisjon (n = 8), myotomi av nedre oesophagussfinkter og Dors fundoplikasjon (n = 2) eller samtlige prosedyrer (n = 1). To av disse ble overflyttet fra andre sykehus på grunn av komplikasjoner. Opplysninger om preoperative symptomer og postoperative komplikasjoner er hentet retrospektivt fra pasientjournaler. Ti pasienter som sa ja til etterundersøkelse besvarte et spørreskjema median 27,5 måneder (spredning 2 -105 md.) etter operasjonen.RESULTATER Ingen døde som følge av behandlingen. Tre pasienter fikk lekkasje etter divertikkeleksisjon, og to av disse måtte reopereres. Pasientene fikk betydelig symptomatisk bedring. Av de ni som hadde dysfagi preoperativt, var åtte kvitt dette ved etterundersøkelsen. Fire av sju med regurgitasjon og alle de fem med smerter ved svelging opplevde bedring postoperativt. Pasientene anga å vaere blitt helt bra (n = 5) eller bedre (n = 5) av operasjonen. Én pasient med reoperasjoner for lekkasje og øsofagomediastinal fistel, ville ikke latt seg operere igjen. En epifrenisk oesophagusdivertikkel oppstår som følge av økt trykk i oesophagusveggen (pulsjonsdivertikkel). Divertikkelen sitter i distale 10 cm av oesophagus med herniering av mucosa og submucosa gjennom muscularis propria, vanligvis mot høyre i mediastinum (1). Divertiklene varierer i median stør-relse fra 4 cm til 7 cm (spredning 1 -14 cm) i ulike materialer (1). Inntil 15 % av pasientene har to eller flere divertikler. Motilitetsforstyrrelser i oesophagus, som uspesifikk dysmotilitet, diffus øsofageal spasme, akalasi og økt trykk i nedre oesophagussfinkter forekommer hos 75 -100 % av pasientene (1).Oesophagusdivertikler påvises ved < 1 % av øvre endoskopier og er antatt å forårsake 1 -3 % av alle tilfeller med dysfagi (2). Basert på radiologiske undersøker er prevalensen av epifreniske divertikler i den generelle befolkning beregnet til 0,015 % i USA (3) og til 0,04 -0,15 % i Japan (4). I et mer selektert materiale fra Europa forelå epifrenisk divertikkel hos 2 % av pasientene som ble undersøkt for svelgeforstyrrelser (5). Estimert årlig insidens i USA er ca. 1 per 500 000 individer (6). At epifrenisk divertikkel er en sjelden tilstand, reflekteres også av små publiserte materialer, med 3 -35 pasienter (1).Det er rapportert at 37 -63 % av divertiklene gir symptomer (1). De vanligste er dysfagi, regurgitasjon, smerter ved svelging av mat og vekttap (1). Divertikler som gir milde eller ingen symptomer progredierer sjelden til symptomatisk sykdom (6). Ved større, symptomatiske divertikler er det økt risiko for komplikasjoner relatert til divertikkelen, for eksempel aspirasjonspneumoni. Konservativ behandling er rettet mot eventuell refluks. I enkelte tilfeller kan ballongdilatasjon forsøkes ved akalasi med stenose og økt trykk i nedre oesophagussfinkter (6).Den opprinnelige kirurgiske behandlingen var venstresidig torakotomi med fridissekering og reseksjon av divertikkelen (1, 2). Ved samtidig akalasi eller påvist økt tryk...

show abstract

“…25) Patti et al reported that impaired visualization of the gastroesophageal junction might be the principal cause of an inadequate cardiomyotomy. 26) Available evidence thus indicates that evaluation of the anterior esophageal fat pad to accurately identify the gastroesophageal junction and a cut length of at least 2 cm in cardiomyotomy are the most important determinants of a successful outcome of Heller myotomy (Fig. 1).…”

Section: Heller Myotomymentioning

confidence: 99%

Recent Trends in the Management of Achalasia

Katada

Sakuramoto

Yamashita

et al. 2012

ATCS

View full text Add to dashboard Cite

Radical treatment for achalasia is currently unavailable. At present, most palliative procedures are designed improve the passage of food through the gastroesophageal junction and thereby alleviate symptoms. Drug therapy is of limited, transient effectiveness. Pneumatic dilation (PD) is considered superior to endoscopic botulinum toxin injection (EBTI). The mainstay of surgical treatment for achalasia is laparoscopic Heller myotomy (LHM) with fundoplication, currently considered superior to PD. Per oral endoscopic myotomy (POEM), a "state-of-the-art" procedure for minimally invasive surgery, holds great promise for the future management of achalasia. Definitive conclusions regarding the benefits and risks of currently available treatments for achalasia must await the accumulation of evidence from well-designed clinical trials.

show abstract

Laparoscopic Heller Myotomy and Dor Fundoplication for Achalasia

Cited by 146 publications

References 18 publications

Fundoplication After Heller Myotomy: A Retrospective Comparison Between Nissen and Dor

Fundoplication After Heller Myotomy: A Retrospective Comparison Between Nissen and Dor

Kirurgisk behandling av epifrenisk oesophagusdivertikkel

Recent Trends in the Management of Achalasia

Contact Info

Product

Resources

About