Legers arbeidstid og tid til pasientarbeid i perioden 1994 – 2014

Rosta, Judith; Aasland, Olaf Gjerløw

doi:10.4045/tidsskr.16.0011

Cited by 33 publications

(46 citation statements)

References 8 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…When women do the things men do not, their male counterparts are free to engage with activities that gain more merit and benefit their career and advancement in the medical hierarchy. Thus, it is not surprising that although women make up the majority of those entering medical classes, they remain under‐represented at higher levels of professorial rank, in leadership positions and in surgical specialties …”

Section: Louise: Gender and Who Gets To Be A Heromentioning

confidence: 99%

“…Thus, it is not surprising that although women make up the majority of those entering medical classes, they remain under-represented at higher levels of professorial rank, in leadership positions and in surgical specialties. 13 Observed gender differences in task distribution and attainment represent a challenge to the myth of medical meritocracy: if merit in medicine was essentially obtainable to all who accept that they have to work hard and well, women would outrank men. Studies have shown that female doctors work harder and longer, 14 managing a wider spectrum of health problems.…”

Section: Lou Is E: G Ender and Who G E Ts To B E A Heromentioning

confidence: 99%

“…15 Women listen more and spend more time with patients. 13 There are studies showing that women are better at making use of updated medical research findings, 16 better at using diagnostic tools correctly 17 and better at deciding when to operate on a patient. 18 In addition, they work better in teams 19 and manage complex problems more efficiently.…”

Section: Lou Is E: G Ender and Who G E Ts To B E A Heromentioning

confidence: 99%

See 2 more Smart Citations

Beyond the cultural myth of medical meritocracy

et al. 2019

View full text Add to dashboard Cite

Background We examine the cultural myth of the medical meritocracy, whereby the “best and the brightest” are admitted and promoted within the profession. We explore how this narrative guides medical practice in ways that may no longer be adequate in the contexts of practice today. Methods Narrative analysis of medical students’ and physicians’ stories. Results Hierarchies of privilege within medicine are linked to meritocracy and the trope of the “hero's story” in literature. Gender and other forms of difference are generally excluded from narratives of excellence, which suggests operative mechanisms that may be contributory to observed differences in attainment. We discuss how the notion of diversity is formulated in medicine as a “problem” to be accommodated within merit, and posit that medical practice today requires a reformulation of the notion of merit in medicine, valorising a diversity of life experience and skills, rather than “retrofitting” diversity concerns as problems to be accommodated within current constructs of merit. Conclusions Three main action‐oriented outcomes for a better formulation of merit relevant to medical practice today are suggested: (a) development of assessors’ critical consciousness regarding the structural issues in merit assignment; (b) alignment of merit criteria with relevant societal outcomes, and (c) developing inclusive leadership to accommodate the greater diversity of excellence needed in today's context of medical practice. A reformulation of the stories through which medical practitioners and educators communicate and validate aspects of medical practice will be required in order for the profession to continue to have relevance to the diverse societies it serves.

show abstract

Section: Louise: Gender and Who Gets To Be A Heromentioning

confidence: 99%

Section: Lou Is E: G Ender and Who G E Ts To B E A Heromentioning

confidence: 99%

Section: Lou Is E: G Ender and Who G E Ts To B E A Heromentioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

Beyond the cultural myth of medical meritocracy

et al. 2019

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Sannsynligvis er det godt samsvar mellom selvrapporterte data og mer objektive observasjoner innen dette feltet (2). En større svakhet ved studien er at respondentene oppfatter begrepet «pasientarbeid» ulikt (1). Så lenge samme spørs-mål er gjentatt over tid er det likevel grunn til å stole på at de markante tendensene som er påvist i studien er reelle.…”

unclassified

“…Det er betimelig å spørre: Har leger i dag tilstrekkelig praktisk og merkantil støtte til å kunne få brukt sin kompetanse på en effektiv måte? De siste 20 år er det blitt en dobling av antall leger i sykehus (1). Er det hensiktsmessig å fortsette denne utviklingen?…”

unclassified

Good use of doctors’ working hours?

Frich¹

2016

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

God bruk av legers arbeidstid? 1321Legers kompetanse og arbeidstid er en viktig ressurs som bør brukes på best mulig måte.Legeforskningsinstituttet har siden 1994 gjennomført regelmessige spørreundersøkelser hos et representativt utvalg norske leger og har derfor unike data om legers arbeidstid. Studien til Rosta & Aasland i dette nummer av Tidsskriftet (1) viser at omfanget av det pasientrettede arbeidet hos overleger og leger i spesialisering er redusert fra 61 % i 1994 til 46 % i 2014. Forfatterne finner store variasjoner i tidsbruk på tvers av spesialitetene. Fastleger og privatpraktiserende leger bruker til sammenlikning om lag 70 % av sin tid på direkte pasientrettet arbeid (1).Studien er basert på selvrapporterte data. Observasjoner av legers faktiske tidsbruk ville nok gitt mer pålitelig informasjon, men ville vaert krevende å gjennomføre. Sannsynligvis er det godt samsvar mellom selvrapporterte data og mer objektive observasjoner innen dette feltet (2). En større svakhet ved studien er at respondentene oppfatter begrepet «pasientarbeid» ulikt (1). Så lenge samme spørs-mål er gjentatt over tid er det likevel grunn til å stole på at de markante tendensene som er påvist i studien er reelle.Rosta & Aasland peker på en rekke mulige forklaringer på at det brukes mindre tid på pasientrettet arbeid: økte krav til dokumentasjon, endringer i helsetjenestens organisering, svakheter i elektroniske systemer og økende grad av funksjons-og oppgavedeling mellom helsepersonellgrupper. I tillegg mener de at økende legetetthet kan ha betydning. Ifølge OECD ligger Norge på delt fjerdeplass i verden når det gjelder andel praktiserende leger per 1 000 innbyggere (3). Til sammenlikning er det i USA en legetetthet på om lag 60 % av den norske (3).En pilotstudie fra 1961, basert på observasjoner av amerikanske leger i spesialisering, gir et interessant historisk bakgrunnsteppe (4): Legene brukte omtrent 15 % av sin tid i direkte kontakt med pasienter og pårørende. Mesteparten av arbeidstiden gikk med til å kommunisere med annet helsepersonell og til å konsultere kolleger og overordnede. En nyere amerikansk studie av leger i spesialisering i indremedisin viste at de bare brukte rundt 12 % av arbeidstiden på direkte kontakt med pasienter (5). Sykehusleger brukte om lag 40 % av tiden foran datamaskinen (5), hvilket viser at digitaliseringen av helsevesenet påvirker legenes rolle, oppgaver og arbeidsmåter (6).Legens oppdrag er å fremme helse og redusere lidelse, men legearbeid er ikke en konstant størrelse. Oppgavene endres over tid som følge av ny teknologi, økt spesialisering og fremveksten av nye yrkesgrupper innen helsevesenet (7). Endringer i oppgaver kan skje ved horisontal substitusjon, ved at oppgaver overføres mellom grupper med lik utdanningslengde (som leger og psykologer), og ved vertikal substitusjon, der oppgaver overføres mellom grupper med ulik utdanningslengde (som leger og sykepleiere eller radiografer). Eksempelvis var intravenøs behandling en egen kategori legearbeid i studien fra 1961 (4), mens vi i dag tar det...

show abstract