Legitimeringa av norsk småkraft

Abstract

Med perspektiv frå pragmatisk sosiologi undersøkjer artikkelen kva verdiar som har legitimert utbygginga av småkraftverk i Noreg etter år 2000. Situasjonar der styremaktene i det offentlege ordskiftet må grunngje standpunkt og satsingar, vert undersøkt. Studien finn at styremaktene på kort tid har mobilisert ulike grunngjevingar i spennet frå lokale til globale omsyn for å grunngje småkraft-satsinga. Som politisk saksfelt er småkraftfeltet kjenneteikna av stadige kompromiss mellom ulike verdiordenar. I ein tidleg fase var verdiskaping i distrikta (kollektiv verdiorden) og auke i fornyeleg energi (industriell og grøn verdiorden) dominerande. I ein seinare fase var monetaere verdiar (marknadens verdiorden) meir framståande.

Comparative Renewables Policy

“…Despite favourable wind conditions in Norway, there were few applications for windpower support from the cost-efficient Enova scheme in these years, and by 2005 only a capacity of 1.1 TWh windpower had been constructed. Although small hydro had not been included in the Enova scheme, a host of new, small actors initiated a rush of new projects (Yttri 2019). The coalition government (Christian Democrats, Conservatives, Liberals) encouraged this development (Yttri 2019: 333) and also promised that the forthcoming certificate scheme would reimburse some of the costs of small-scale hydropower plants constructed after January 2004 (Stavanger Aftenblad 2004).…”