Livsformer i Danmark: Udbredelse og udviklingstendenser 1981-2005

Holm, Anders; Jæger, Mads Meier

doi:10.22439/dansoc.v19i1.2524

Cited by 3 publications

(4 citation statements)

References 4 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…However, as it became increasingly clear towards the end of the 1990s that questions of immigration and integration remained very much on the political agenda, the Social Democrats started to shift towards a more restrictive position on immigration, i.e. an adopt strategy (Holm, 2005). This was not, however, easy.…”

Section: Denmark: Too Little Too Latementioning

confidence: 99%

If you can't Beat them, Join them? Explaining Social Democratic Responses to the Challenge from the Populist Radical Right in Western Europe

et al. 2009

View full text Add to dashboard Cite

Over the last three decades many Western European social democratic parties have been challenged by populist radical right parties. The growth and success of parties on the right flank of the party system represents a triple challenge to the social democrats: they increase the salience of issues traditionally ‘owned’ by the right; they appeal to working‐class voters who traditionally support the centre left; and they may facilitate the formation of centre‐right governments. This article explores social democratic parties' strategic options in the face of this challenge, and tests the widespread assumption that the centre‐left parties respond by taking a tougher stance on issues related to immigration and integration. Comparative analysis of developments in Austria, Denmark, the Netherlands and Norway reveals significant variation in the substance, scope and pace of the strategic responses of their social democratic parties. And it suggests that those responses are influenced not only by the far right but also by the reactions of mainstream centre‐right parties and by parties on their left (and liberal) flank. Internal disunity, potential or actual, is also an important factor.

show abstract

Section: Denmark: Too Little Too Latementioning

confidence: 99%

If you can't Beat them, Join them? Explaining Social Democratic Responses to the Challenge from the Populist Radical Right in Western Europe

et al. 2009

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…De kategoriseringer, der er for livsformerne, er i nogen grad kvalitativt distinkte i forhold til kohaerensen eller dikotomien mellem arbejdsforhold i det posttraditionelle samfund, samt betydningen af arbejdets vaerdi og skellet mellem arbejde og fritid for de individer, der er baerere af livsformerne. Empiriske studier indikerer imidlertid at livsformskategorierne ikke er statiske, men kan vaere overlappende, hvilket vil sige, at mennesker kan baere traek af forskellige livsformer samtidigt (Holm & Jaeger, 2007). På den baggrund er den humanitaere livsform en adaekvat kategori for fremtidige empiriske og teoretiske analyser af velfaerdsprofessionelles livsmåder, vilkår og betingelser, samt forståelse af betydningsdannelser og eksistentielle meningskategoriseringer.…”

Section: "[V]aerdifuldt Redskab Til Selvforståelse Og Diskussion Af Forholdet Mellem Arbejdsliv Og Privatliv Men At De Tre Klassiske Kateunclassified

“…De mennesker som er baerere af livsformerne, skaber menings-og betydningsdannelser, forankret i et vaerdisystem, ud fra hver deres begrebsunivers og de ideologibaerende livsformer eksisterer via deres selvkoherente helhedsforståelse af livsverdener (jf. Holm & Jaeger, 2007). Fordi livsformerne dannes som eksistensformer i samfundet i kontinuerlig relation til udviklingen af statsapparatet, er de både påvirkelige og sårbare, men også modstandsdygtige i forhold til at konstituere de vaerdier, den etik og den humanisme, som for hver livsform kendetegner det gode liv.…”

Section: Livsformer Velfaerdssamfund Og Konkurrencestatunclassified

Den humanitære livsform – en ny epistemologi for den professionelle etos i velfærdsarbejde

Ribers¹

2020

TfA

View full text Add to dashboard Cite

Denne artikel udbygger og nuancerer livsformsanalysen ved at introducere og defi nere en ny livsformskategori, den humanitære livsform, og belyse hvordan den er sammenvævet med professionsbegrebet, og udsprunget af velfærdsprofessionernes arbejde og placering i staten. På baggrund af et årtis forskning i velfærdsarbejde og professionsetik diskuteres den kompleksitet, som kendetegner velfærdprofessionernes arbejdsliv og eksistensmodus. Begrebet den humanitære livsform er opstået som en ny forskningsbaseret konceptualisering, forankret i livsformsanalysen, som i samspil med professionsforskning og forskning i professionsetik belyser, hvordan livsformer og professionsidentieter er i udvikling. Artiklen diskuterer dynamikken og kompleksiteten i den triade det er at være et menneske, der samarbejder med mennesker, for og om mennesker. Nyere forskning viser, hvordan der opstår etiske dilemmaer og dikotomier mellem professionsetiske fordringer og velfærdsprofessionernes vilkår i konkurrencestaten. Den humanitære livsform indebærer professionsetisk bevidsthed som et essentielt bærende element for professionel integritet og som klangbunden for faglighed i professionelt velfærdsarbejde – med fokus på at skabe det gode liv.

show abstract

“…Karrierelogikken i universitets-og høgskolesektoren utfolder seg som individuell konkurranse basert på prestasjoner og meritterende kvalifikasjoner innenfor et hierarki hvor det er mulig og kulturelt attraktivt å avansere. I en sektor preget av denne typen karrierelogikk vil skillet mellom arbeid og fritid bli utydelig og flytende fordi all fritid potensielt kan brukes til karrierefremmende arbeid (Højrup 1983, Egeland 2001, Jacobsen 2006, Holm & Jaeger 2008, Halrynjo 2010. Sammenhengende tid til forskning som i sin tur kan føre den vitenskapelig ansatte fram i forskningsfronten og dermed bane veien for avansement er noe hun altså kan skaffe seg ut over normal arbeidstid ved å arbeide om kvelden og natten eller i ferier.…”

Section: Karrierelogikken I Universitets-og Høgskolesektorenunclassified

Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikt i den norske universitets- og høgskolesektoren.

Egeland¹,

Bergene²

2012

AFI-Rapporter

View full text Add to dashboard Cite

Det må ikke kopieres fra denne publikasjonen ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i "Lov om opphavsrett til åndsverk", "Lov om rett til fotografi" og "Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet".All rights reserved. This publication or part thereof may not be reproduced in any form without the written permission from the publisher.

show abstract

Livsformer i Danmark: Udbredelse og udviklingstendenser 1981-2005

Cited by 3 publications

References 4 publications

If you can't Beat them, Join them? Explaining Social Democratic Responses to the Challenge from the Populist Radical Right in Western Europe

If you can't Beat them, Join them? Explaining Social Democratic Responses to the Challenge from the Populist Radical Right in Western Europe

Den humanitære livsform – en ny epistemologi for den professionelle etos i velfærdsarbejde

Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikt i den norske universitets- og høgskolesektoren.

Contact Info

Product

Resources

About