Måleegenskaper ved den norske versjonen av Assessment, Intervention and Moving On (AIM3); utredningsmodellen

Abstract

Beskrivelse: Assessment, Intervention and Moving On (AIM) er et tverrfaglig, veiledende rammeverk for fagpersoner som jobber med barn og ungdom opp til 18 år med problematisk seksuell atferd (PSA) eller skadelig seksuell atferd (SSA). AIM1 ble først introdusert i 2002 av Henniker, Print og Morrison fra prosjektgruppen bak det såkalte AIM-prosjektet i Storbritannia (internasjonal rettighetshaver). AIM-rammeverket består av flere elementer som kan benyttes for å både identifisere og behandle PSA eller SSA, inkludert en AIM-sjekkliste, en AIM utredningsmodell og AIM behandlingsveileder. AIM utredningsmodellen har blitt revidert to ganger og siste versjon, AIM3, ble introdusert i 2019 og oversatt til norsk i 2020 av Ressursenheten V27, Betanien sykehus (norsk rettighetshaver) og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Nord. Denne artikkelen fokuserer på AIM3 utredningsmodellen. AIM3 utredningsmodellen inkluderer 5 domener med 5 faktorer (ledd) per domene - totalt 25 faktorer, som indikerer grad av bekymring/risiko. Bruk av AIM3 utredningsmodellen er forbeholdt fagfolk som har deltatt på AIM3-kursene og som har gjennomført kompetansetest. Målgruppa for opplæring av utredningskomponenten i AIM3 er ansatte i spesialisthelsetjeneste, familievern, barnehus, barnevernsansatte, helsesykepleiere, kommunepsykologer, konfliktråd og friomsorg. Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i én inkludert norsk artikkel. Deltakerne i denne studien var 56 norske fagpersoner rekruttert på AIM3-kurs som skåret tre kasusvignetter (konstruerte kasus basert på informasjon fra tidligere ekte, anonymiserte kasus). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter dermed ingen psykometrisk informasjon basert på reelle populasjoner. Psykometri: Resultatene fra skåring av kasusvignettene viste at AIM3 har moderate intraklassekorrelasjoner; 0,55 (95 % KI = 0,47, 0,63) for faktorskåren (alle 25 ledd x 3 kausvignetter x 56 fagpersoner) og ICC 0,70 (95 % KI = 0,55, 0,85) for domeneskåren (sumskår for de 5 domenene x 3 kasusvignetter x 56 fagpersoner). Konklusjon: Litteraturgjennomgangen viser at det mangler norske og skandinaviske studier på reelle populasjoner (kun skåring av konstruerte kasusvignetter) som kan belyse AIM3s måleegenskaper når den er brukt i norsk kontekst. Det er dermed ikke mulig å trekke noen konklusjon rundt de psykometriske egenskapene til AIM3.