Markedsdynamikk som pedagogisk diskurs i høgskolesystemet

Hva kjennetegner utdanningsveier til kroppsøvingslærerprofesjonen? En gjennomgang av utdanningsinstitusjonenes nettbaserte informasjon

“…Utdanningen ble ettårig i 1958 og fikk navnet Statens gymnastikkskole Oslo, som i 1968 ble til Norges Idrettshøgskole, fortsatt med egen militaerlinje. Etter høgskolereformen i 90-årene fikk svaert mange av de gamle laererhøgskolene og distriktshøgskolene status som høgskoler og begynte å tilby ulike idretts-, trenings-og friluftslivsstudier og etter hvert også faglaererutdanninger, som treårige bachelorutdanninger i kroppsøving og idrettsfag (Kårhus, 2009). I 2021 kom femårig laererutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 (Forskrift om rammeplan for laererutdanning i praktiske og estetiske fag trinn 1-13, 2021).…”

“…Dette har ikke vaert konfliktfritt. Fagets sterke bånd til frivillig idrett har blitt kritisert av flere forskere (Dowling, 2011;Kårhus, 2009Kårhus, , 2010Kårhus, , 2012Lyngstad, 2019;Moen, 2011;Moen & Frenning, 2015). Kritiske betraktninger om idrettenes plass i skole og utdanning er også tematisert i internasjonal forskning (Kirk, 2010;Larsson, 2009;Naul & Scheuer, 2020;Tinning, 2020).…”

“…I 2009 problematiserte Kårhus (2009) innholdet i informasjonstekster på ulike høgskolers nettsider. Han viste at informasjonstekstene var politisert på en måte som definerte studentene mer som kunder enn som faglige søkende mennesker.…”

“…Han viste at informasjonstekstene var politisert på en måte som definerte studentene mer som kunder enn som faglige søkende mennesker. Kårhus (2009) plasserte kroppsøving i «feltet idrett, friluftsliv, helserelatert fysisk aktivitet og kroppsøving» (s. 356). Gjennom en tekstanalyse fant han blant annet ut at kroppsøvingslaererutdanningen var fremstilt uten at profesjonskunnskap var nevnt (s. 365).…”

“…Basert på de erfaringene vi har fra et langt liv i akademia, og basert på samtaler vi har hatt med kommunikasjonsrådgivere, vet vi at disse tekstene er formulert som markedsføringstekster (jf. Kårhus, 2009) og ført i pennen av en kommunikasjonsavdeling, i noen tilfeller sammen med fagmiljøene.…”