Moderne farmakologiske prinsipper for intravenøs anestesi

Abstract

Siv Cathrine Høymork* Anestesi-og intensivavdelingen Vestre Viken, Sykehuset Asker og Baerum * Nåvaerende adresste: Medisinsk fagavdeling Den norske legeforening SammendragBakgrunn. Anestesiologisk farmakologi er kjennetegnet ved at legemidler i store doser brukes over en kort tidsperiode. Farmakokinetisk kunnskap er viktig for presis styring av start, vedlikehold og opphør av effekt.Materiale og metode. Artikkelen bygger på egen forskning, klinisk erfaring, undervisningserfaring og fortløpende lesing av nasjonal og internasjonal litteratur.Resultater. Tradisjonelle farmakokinetiske begreper som «distribusjons-volum», «clearance» og «halverings-tid» er nyttige innen anestesiologien, men de må suppleres med to viktige konsepter: «forsinkelse av effektanslag» og «aktuell halveringstid». Forsinkelse av effektanslag (keO) er avhengig av hvor raskt legemidlet diffunderer fra plasma til effektstedet og hvor raskt den cellulaere virkningsmekanismen aktiveres. Aktuell halveringstid ved doseringsopphør er avhengig av hvor lenge legemidlet har vaert administrert og er kortere enn terminal halveringstid, som først gjelder etter mer enn 12-24 timers bruk. Ved kortvarig bruk skjer det en uttalt distribusjon av legemiddel ut i vev, i tillegg til eliminasjon. Ved langvarig bruk er det mer medikament som skal diffundere tilbake fra vevene ved avslutning og dermed lengre aktuell halveringstid. I datastyrte infusjonspumper (target control infusion, TCI) blir sovemiddel eller opioid dosert til et innstilt konsentrasjonsmål, enten i plasma eller på effektstedet.Fortolkning. Kunnskap om farmakokinetiske prinsipper og modellering ut fra forsøk med pasienter og frivillige er grunnlaget for god klinisk styring av anestesieffekter.Farmakologien inndeles ofte i farmakokinetikk (hvordan medikamenter absorberes, fordeles, metaboliseres og utskilles fra kroppen) og farmakodynamikk (hvilke effekter og bivirkninger man ser ved forskjellige typer medikamenter og doser). Generell anestesi eller narkose innebaerer at man med intravenøse midler, inhalasjonsmidler eller kombinasjoner av disse fremkaller en bevisstløs tilstand. En slik tilstand kan sammenliknes med en kontrollert intoksikasjon eller overdose. Pasienten er i dypt komatøs tilstand etter for eksempel en kombinasjon av høye doser sovemidler og opioide analgetika. Dette gir oftest ledsagende apné, vasodilatasjon og noe redusert kardial pumpefunksjon. For å sikre muskelrelaksasjon og fravaer av ufrivillige bevegelser vil man i en del tilfeller supplere med muskelrelakserende midler av curaretypen, som gir paralyse av skjelettmuskulaturen ved å blokkere kolinerge reseptorer på overflaten. Disse midlene blir omtalt i en annen artikkel (1). Felles for anestesiologiske sovemidler og analgetika er at de virker i hjerne og ryggmarg. For å få cellulaere effekter her er det nødvendig at midlene er fettløselige, slik at de kan trenge gjennom lipidlaget som omgir blodkar i sentralnervesystemet (blod-hjerne-barrieren).Ved generell anestesi ønsker man seg svaert kraftige legemiddeleffekter som kan s...