Motivation Toward Choosing Psychology as a Secondary School Subject: A Cross-Cultural Comparison

Abstract

Background: During the past two decades, psychology has become a favorite school subject in many countries. This situation has led to studies on students’ attitudes and perceptions of psychology as a secondary school subject. Objective: The purpose of this study was to compare motives for choosing psychology as a school subject among secondary school students (15–19 years of age) from England and Slovakia. Method: In this study, we administered an online questionnaire to gather data about motivation toward studying psychology among secondary students in England ( n = 150) and Slovakia ( n = 210). Results: For both groups, the most frequent motives and beliefs influencing the choice of psychology were self-understanding and understanding behaviors of others. However, significant cross-cultural differences in other motives emerged (e.g., the perception of difficulty of psychology as a school subject). Conclusion: Students, regardless the cultural context, choose psychology mostly to understand how the human mind works and to understand human behavior to help people. Teaching Implications: Pre-tertiary psychology teachers therefore need to accept a challenge to fulfill students’ expectations and to raise awareness of pre-tertiary students’ perceptions and beliefs about psychology among decision makers on national and international levels.

Hvorfor velger elever på videregående skole programfaget psykologi?

“…Trenden med økende interesse for psykologifaget blant ungdom i videregåendealder er ikke unik for Norge, men ses også ellers i Europa (Jacobsen & Diseth, 2020;Jarvis, 2011b;Ofsted, 2015;Sokolová, 2021;Sokolová & Williamson, 2020;Walker, 2010). Da skolefaget psykologi fikk et stort oppsving i popularitet i Storbritannia ved inngangen til 2000-tallet, skapte dette diskusjoner om hvorvidt elevene valgte faget av taktiske hensyn.…”

“…Elevenes subjektive opplevelse av skolefaget psykologi peker i samme retning som de mer objektive målene. Hverken norske, slovakiske eller engelske elever vurderer psykologifaget som et lett fag (Jacobsen & Diseth, 2020;Sokolová, 2021) eller et fag som er lettere enn andre fag (Banyard & Duffy, 2014;Jacobsen & Diseth, 2020) etter å ha hatt faget. Tvert imot oppfattes psykologifaget som både vanskeligere og mer arbeidskrevende enn andre fag (Banyard & Duffy, 2014;Hirschler & Banyard, 2003, referert i Walker, 2010.…”

“…Tvert imot oppfattes psykologifaget som både vanskeligere og mer arbeidskrevende enn andre fag (Banyard & Duffy, 2014;Hirschler & Banyard, 2003, referert i Walker, 2010. I motsetning til engelske elever og til tross for at slovakiske elever ikke opplever psykologi som et lett fag, vurderer de slovakiske elevene likevel andre fag som vanskeligere enn psykologi (Sokolová, 2021). Ifølge Sokolová (2021) kan dette forklares med forskjeller i landenes utdanningssystemer, laereplaner og vurderingsformer.…”

“…Ifølge Sokolová (2021) kan dette forklares med forskjeller i landenes utdanningssystemer, laereplaner og vurderingsformer. I Slovakia er psykologifaget orientert mot personlig utvikling, mens det i England vurderes som et vitenskapsfag (Sokolová, 2021). Psykologifaget i norsk skole kan sammenlignes med det engelske.…”

“…Lignende resultater rapporteres av Jacobsen og Diseth (2020), der 76,9 prosent av elevene er enige i at de har valgt faget fordi de er interessert i andre mennesker og ønsker å forstå andre mennesker bedre. Tilsvarende oppgir 83,3 prosent av europeiske ungdommer som har psykologi som skolefag, at faget er nyttig for å forstå andre mennesker (Augustin & Williamson, 2012), og både slovakiske og engelske psykologielever mener at psykologi blant annet vil gi dem en bedre forståelse av andre mennesker og gjøre dem bedre i stand til å løse mellommenneskelige konflikter (Sokolová, 2021).…”