Navs begrunnelser av enkeltvedtak

Abstract

Based on the issue, I have studied the decision-making principles related to social assistances and interviewed work coaches at two NAV-offices in Northern Norway, to gain an insight into what considerations are most prominent in drafting decision-making. The data is analyzed with respect to human rights, legislation, current legislative work and circulars, and legal literature. Work coaches' justifying of decisions is influenced by legal knowledge, internal procedures/instructions and time resources. I emphasize how the rights of the individual can be secured through the legal expertise of the supervisors as well as increased visibility of the individual circumstances on which decisions have been taken, and what information has been brought in by the claimant. These could be important contributions to promote claimants' confidence that their case has been assessed adequately.

Navs vurdering av brukeres bistandsbehov

“…Rettssikkerhet innebaerer at Navs utrednings-og beslutningsprosesser skal vaere forsvarlige, herunder med krav om hensynsfullhet og kontradiksjon samt opplysningers holdbarhet (Eckhoff & Smith, 2018). For å sikre Navs brukere rettssikre vedtak om bistandsbehov må disse baseres på relevante faktaopplysninger, lovgivningens ordlyd og konkrete vurderinger av hvorvidt den enkelte saks opplysninger faller inn under de gjeldende kriterier i lovgivningen (Kane, 2018). Forsvarlighet innebaerer videre et krav om at forvaltningen vurderer de ulike deler av en sak og veier ulike momenter og hensyn mot hverandre (Graver, 2015).…”

“…Øversveen og Forseth (2018, s. 19) beskriver at samtlige brukere i deres undersøkelse på ulike måter hadde opplevd å «ikke bli hørt i systemet» i Nav. I en undersøkelse av Navs begrunnelser av enkeltvedtak fremholder Kane (2018) at veilederne står i krysspress mellom idealer om brukernes rett til informasjon, medvirkning og kontradiksjon og Navs påkrevde standarder og praksiser, noe som øker risikoen for at vedtak ikke blir korrekte og formålstjenlige sett i forhold til brukerens konkrete behov.…”

Digital aktivitetsplan som kommunikasjonsverktøy i arbeidsrettet bistand

“…NAV-loven 2006 og forvaltningsloven 1967). Kane (2018) fremholder at standardisering kan medføre en manglende etterspørring av NAV-veiledernes egen forståelse og aktive bruk av gjeldende lovverk og faglig skjønn i brukerrettet arbeid. I tillegg hevder Kane (2018Kane ( , 2020 at NAVs digitale løsninger med forhåndsbestemte spørsmål og svaralternativer ikke nødvendigvis rommer den enkelte brukers informasjon, og at ikke alle brukere mestrer korrekt utfylling av skjemaer, og det reiser derfor spørsmålet om de digitale løsningene er egnet til å sikre brukernes rettssikkerhet.…”

Utfordringer innen arbeidsinkluderingsfeltet

“…Dette berører betydningen av ansattes handlingsrom til å kunne gjøre nødvendige skjønnsmessige tilpasninger i den enkeltes bistandstilbud, også basert på brukerens deltakelse. I undersøkelser av NAV-ansattes erfaringer med bistandsbehovsvurderinger og vedtaksbegrunnelser framholder Kane (2018Kane ( , 2020 videre at kvaliteten på beslutningsgrunnlaget øker gjennom at NAV inkluderer brukerens egne perspektiver og også brukeres sosiale problemer i en mer vid forstand. Videre forutsetter brukeres rettssikkerhet at NAV tilrettelegger bistand og tiltak som er reelt arbeidsfremmende for den enkelte bruker.…”

“…Sverdrup (2016) stiller spørsmål om hvorvidt automatisert saksbehandlings effektivitet kan gå på bekostning av borgernes rettssikkerhet, og framholder det som saerlig problematisk innenfor saksområder som fordrer bruk av skjønn. Veiledernes handlingsrom for skjønnsmessige vurderinger blir også utfordret når det gjelder brukerinvolvering i kartlegging ved bistandsbehovsvurderinger, individuelle tilpasninger av arbeidsrettede aktiviteter samt saksbehandlingsprosedyrer fram mot vedtak om ytelser (Kane, 2020(Kane, , 2018Kane & Köhler-Olsen, 2018).…”