«Norge ligger på dette området langt fremme i forhold til de fleste land»: Utdanning for bærekraftig utvikling i Norge og Sverige

Abstract

SammendragGjennom 1970-og 80-tallet var det ikke uvanlig at pedagogiske miljøer i Norge engasjerte seg i sosiale bevegelser og politiske saker, som miljø-og fredsbevegelsen. Dagens politisk-sosiale saker, som utdanning for baerekraftig utvikling (UNESCO), har fått langt mindre oppmerksomhet i fagfeltet, selv om Norge holder en høy profil i internasjonal sammenheng. I denne artikkelen sammenligner jeg Norges og Sveriges tilnaerming til FN-prosesser som Agenda 21 og FNs tiår for utdanning for baerekraftig utvikling, og diskuterer mulige forklaringer på den svake oppfølgingen av disse prosessene i Norge. Et forhold som framheves av flere forskere, er den tette koblingen mellom norsk politikk og utvinningen av olje og gass, der økt oppmerksomhet omkring økologiske og økonomiske sammenhenger vanskelig lar seg forene med fortellingen om det norske oljeeventyret. Slik oppmerksomhet vil kunne lede til beklemmende spørsmål som blir vanskelige å håndtere i skolen. Utgangspunktet for artikkelen er likevel at det ligger et stort, ubrukt potensial i pedagogikkfaget til å belyse og arbeide med denne type spørsmål.Nøkkelord: Utdanning for baerekraftig utvikling; ESD; Agenda 21; komparative studier; miljøpedagogikk Abstract Back in the 1970s and 80s it was quite common to observe a strong commitment to social movements and political causes in educational settings. The socio-political issues of our current time, however, receive much less attention. In a Norwegian context, this lack is notable with respect to education for sustainable development (ESD) as promoted by UNESCO Á although Norway tends to hold a high profile internationally in these matters. In this article I compare the respective approaches of Norway and Sweden to United Nations' initiatives such as Agenda 21 and the Decade for Education for Sustainable Development, and discuss possible explanations for the weak implementation of these processes in Norway. One possible explanation, pointed out by several researchers, is the close connection between Norwegian politics and the extraction of oil and gas. Indeed, increased attention to the relationship between ecological and economic factors would disturb the narrative of the miraculous, Norwegian «oil adventure», leading to disturbing questions that might become difficult to handle in a school setting. Even so, the article builds on *Korrespondanse: Ingerid S. Straume, HumSam-biblioteket, Avdeling for fag og studier,

What about the Migrant Children? The State-Of-The-Art in Research Claiming Social Sustainability

“…A holistic perspective in Education for Sustainability was more or less applied in an overwhelming majority of the articles (36 of 41). At least three interdependent dimensions-environmental, economic, and social-were described in almost all of the articles, implicitly or explicitly, and, while some of them mainly related their research, findings, and discussions to the environmental dimension [59,60], a large proportion of the articles explicitly supported a socially critical and holistic informed perspective on Education for Sustainability [21,40,[48][49][50][51][52]54,56,57,[61][62][63][64][65][66].…”

Bærekraftig utvikling, tverrfaglighet og dybdelæring: fra big ideas til store spørsmål

“…Dette gjelder spesielt for «baerekraftig utvikling», som nettopp dreier seg om å skape sammenheng mellom det som angår personlige forhold (livsmestring), politisk-samfunnsmessige prosesser (demokrati og medborgerskap) og hensynet til natur og kommende generasjoner (se for eksempel Brundtlandrapporten Vår felles framtid (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987)). En tendens fra tidligere satsninger på baerekraftig utvikling i norsk skole er at temaet hovedsakelig blir overlatt til naturfagene (Andresen, Høgmo & Sandås, 2015;Straume, 2016). Denne slagsiden mot natur-og miljøfag er en av de største utfordringene i feltet slik vi ser det -en utfordring som ser ut til å vaere bedre ivaretatt i våre naboland Sverige og Danmark, som har sterkere forskningstradisjoner når det gjelder utdanning for baerekraftig utvikling.…”

2.For hvem ønsker vel å leve i huler?En utforskning av begrepet «bærekraftig utvikling» i norske stortingsdebatter (1998–2019)

“…Parallelt med utviklingen i begrepet om «baerekraftig utvikling» i politiske institusjoner som Stortinget og hos internasjonale organer som FN har det også skjedd en bevegelse for å utvikle såkalt «utdanning for baerekraftig utvikling», spesielt i regi av UNESCO (Straume, 2016). Et uttrykk for denne bevegelsen finner vi for eksempel i den nye boken Baerekraftdidaktikk (Kvamme og Saether, 2019).…”

“…Her hjemme kan det tenkes at det er det samme vi ser i veksten i slike avledete uttrykk, som illustrert av veksten til «baerekraft*» i figur 2.1. Det er grunn til å tro at veksten i uttrykket også skjer fordi uttrykkene overføres til andre saksfelt, og får nye (eller gamle) betydninger, spesifikt rettet mot det økonomiske domenet (at noe er økonomisk baerekraftig), noe som også stemmer overens med funnene til Straume (2016). Det vil vaere svaert interessant å utforske dette spørsmålet naermere, men det er dessverre ikke plass til dette innenfor rammen av dette kapitlet.…”