Nye litteraturer: Litterære tekstpraksiser hos voksne innvandrere i norsk grunnskoleopplæring

Abstract

Voksne innvandrere som tar norsk grunnskoleeksamen har teksterfaringer fra litteraere tradisjoner som kan vaere ukjente i vår sammenheng. Basert på naermere tyve enkeltintervjuer undersøker denne studien både tidligere og nåvaerende litteraere tekstpraksiser hos informanter fra Syria, Eritrea og Somalia. Ett av studiens funn er at enkelte informanter med svaert lite skolegang likevel har aktive litteraere tekstpraksiser. Imidlertid vil de fleste litteraere tekstpraksisene sannsynligvis ikke bli gjenkjent i skolesammenheng, ettersom de opptrer utenfor skolens domene og bare unntaksvis er knyttet til trykte, papirbaserte tekster, som bøker. I stedet er youtube det mest brukte mediet. Studien argumenterer for å utvide og nyfortolke fagfeltet «litteratur» gjennom å inndra litteraere tradisjoner fra andre deler av verden i større grad, samt ved å interessere seg for litteratur som praksis, inspirert av den etnografiske tradisjonen fra «New Literacy Studies».

Gjøre det beste ut av det: Norsklæreres fagkonstruksjoner i grunnskole for voksne

“…Datamaterialet som danner grunnlag for studien ble generert gjennom et fem måneder langt feltarbeid i forbindelse med et doktorgradsprosjekt om litteraturundervisning og tekstpraksiser i grunnskole for voksne (Anundsen, 2022). Fra september 2018 til og med januar 2019 var jeg delvis deltakende observatør (Fangen, 2004) i tre grunnskoleklasser, hvor jeg også gjennomførte en rekke intervjuer med elever og laerere.…”

“…De konkrete målformuleringene røper lite interesse for deltakernes flerspråklighet eller bakgrunn fra ulike litteraere tradisjoner og tekstkulturer, og verdimessig orienterer planen seg mot et overgangsperspektiv framfor et ressurs-eller anerkjennelsesperspektiv (Baker, 2006;Engen, 2010;Aarsaether, 2017Aarsaether, [2013). Artikkelforfatterens syn er at planen her med fordel kunne ta en vending mot et mer flerkulturelt, internasjonalt perspektiv, konkretisert gjennom målformuleringer som åpner for at litteraere tradisjoner fra deltakernes opprinnelsesland kan inkluderes i tekstutvalget (se også Anundsen, 2020). Synlig verdsetting av deltakernes «skjulte literacy» (Nergård & Nicolaysen, 2016) vil vaere et signal om at den voksne elevens erfaringsbakgrunn ikke utelukkende medfører et opplaeringsbehov, men også kan representere relevant kunnskap.…”

Skönlitteratur i skolämnet svenska som andraspråk

“…Deras empiri belyser bland annat andraspråkselevers reception av litterära texter som använts i undervisningen. Dessutom har litteraturundervisning i SVA-ämnet uppmärksammats i andra studier (Anundsen, 2020;Walldén, 2019), men dessa studier har varken fokuserat på själva urvalsfrågan eller vad eleverna har för uppfattningar om litteraturen i SVA, vilket denna studie kan bidra med.…”